Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
122 treff
Bokmålsordboka
0
oppslagsord
Nynorskordboka
122
oppslagsord
laus i snippen
Tyding og bruk
uhøgtideleg, laussleppt
;
Sjå:
laus
Døme
han var morosam og høveleg laus i snippen
Artikkelside
kjømeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lett å kome fram
;
høveleg
Døme
det var ikkje kjømeleg der
som etterledd i ord som
framkjømeleg
vedkjømeleg
Artikkelside
koketorsk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
torsk som er høveleg stor til å koke
Artikkelside
kokefisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fisk som er høveleg til koking
Artikkelside
familiebruk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gardsbruk høveleg til å fø og bli drive av éin familie
Døme
dei har eit lite familiebruk
Artikkelside
fallen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har falle (ned, bort eller liknande)
som etterledd i ord som
nyfallen
fråfallen
som har falle i synd
;
som har brote moralske normer
Døme
ein fallen engel
brukt som etterledd i samansetjingar: som er slik av skap, vokster eller utsjånad som førsteleddet seier
i ord som
storfallen
tjukkfallen
høveleg
,
lagleg
Døme
han er vel fallen til arbeidet
brukt som substantiv:
daud
(1)
Døme
dei falne i krigen
Artikkelside
konduite
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kondu-iˋte
;
kondu-itˋte
Opphav
av
fransk
‘åtferd’
;
jamfør
konduktør
Tyding og bruk
evne til høveleg og høvisk framferd
;
takt
(
2
II)
Døme
syne konduite
Artikkelside
årelate
årelata
verb
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
;
av
åre
(
2
II)
og
late
(
1
I)
Tyding og bruk
tappe ei viss mengd blod frå ei høveleg vene (samleåre), oftast i olbogekroken, for å lækje visse krinsløpssjukdomar, tidlegare òg brukt mot mange andre sjukdomar
Artikkelside
høv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿfr
‘høveleg, dugande’
Tyding og bruk
høveleg
;
råkande
som etterledd i ord som
vandhøv
visshøv
våhøv
Artikkelside
høvisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǿve
(
r
)
skr
,
av
lågtysk
hövesch, hovesch
;
jamfør
høfleg
Tyding og bruk
som har ei høveleg framferd
;
høfleg
,
galant
,
sømeleg
,
danna
Døme
høvisk framferd
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 13
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100