Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
302 treff

Bokmålsordboka 138 oppslagsord

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

  1. som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
    Eksempel
    • like barn leker best;
    • hun er lik faren sin;
    • han er svært lik seg på bildet
  2. som stemmer helt overens;
    identisk med
    Eksempel
    • en nautisk mil er lik 1852 m;
    • formuen min er lik null;
    • alle er like for loven;
    • lik lønn for likt arbeid
    • brukt som adverb
      • dele likt
  3. særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
    Eksempel
    • hun tok den likeste hun fant;
    • kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

  • likt og ulikt
    litt av hvert;
    viktig og uviktig
  • var det likt seg
    brukt for å si at noe er utenkelig;
    aldri i verden, på ingen måte
    • nei, var det likt seg!
  • være seg selv lik
    ikke ha forandret seg
    • du er nå deg selv lik
Artikkelside

meddele

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘dele med en’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg kan meddele at vi får besøk;
    • vi må dessverre meddele at boka er utsolgt fra forlaget
  2. Eksempel
    • meddele en avskjed i nåde

Faste uttrykk

  • meddele seg
    uttrykke seg
    • meddele seg klart og tydelig;
    • meddele seg gjennom musikk
Artikkelside

lemme

verb

Opphav

norrønt lima; av lem (2

Faste uttrykk

  • lemme opp
    dele opp et slaktet dyr;
    partere
Artikkelside

lemme opp

Betydning og bruk

dele opp et slaktet dyr;
Se: lemme
Artikkelside

kort 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin charta, av gresk khartes ‘papir’; beslektet med kart (2

Betydning og bruk

  1. lite, rektangulært blad av papir, papp eller plast som brukes til forskjellige bestemte formål
    Eksempel
    • sende et kort fra utenlandsturen
  2. kort (1, 1) med figurer og tall brukt til spill
    Eksempel
    • spille kort;
    • dele ut kort

Faste uttrykk

  • blande kortene
    skape forvirring eller uklarhet;
    villede (1)
  • gode kort på hånden
    gode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
  • kaste kortene
    • slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
    • gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
      • hun kastet kortene da hun tapte valget
  • kikke noen i kortene
    få greie på noens (hemmelige) planer
  • legge kortene på bordet
    tilstå, fortelle alt
  • ligge i kortene
    være underforstått, være klart
  • satse alt på ett kort
    satse alt på én sjanse
  • sikkert kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • sterkt kort
    noe eller noen som er verdt å satse på
    • vårt sterkeste kort på stafetten
  • vise kortene
    være ærlig med hensyn til hva en driver med
Artikkelside

lodde ut

Betydning og bruk

by fram og dele ut ved loddtrekning;
Se: lodde
Eksempel
  • lodde ut en pute på basaren
Artikkelside

lodde 4

verb

Opphav

av lodd (3

Faste uttrykk

  • lodde ut
    by fram og dele ut ved loddtrekning
    • lodde ut en pute på basaren
Artikkelside

lagdeling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å dele seg i lag
  2. det å være delt i lag
    Eksempel
    • sosial lagdeling
Artikkelside

klassifisere

verb

Opphav

fra latin , av classis ‘klasse’ og -ficere ‘gjøre, sette’; jamfør klassifikasjon

Betydning og bruk

ordne (1) eller dele inn i klasser eller grupper
Artikkelside

klassifikasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin classificatio, av latin classis og facere ‘gjere’; jamfør klassifisere

Betydning og bruk

det å dele inn, ordne ting eller begreper i klasser
Artikkelside

Nynorskordboka 164 oppslagsord

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside

løyse opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • løyse opp salt i vatn
  2. få til å dele seg opp i mindre einingar
    Døme
    • politiet løyste opp demonstrasjonen
  3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
    gjere meir fleksibel
    Døme
    • løyse opp stive kroppar;
    • ho er flink til å løyse opp stemninga
Artikkelside

løpesetel, laupesetel

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Laufzettel

Tyding og bruk

Døme
  • dele ut løpesetlar
Artikkelside

midle

midla

verb

Opphav

norrønt miðla ‘dele på midten’

Tyding og bruk

Artikkelside

elgvald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område der det er tillate å skyte (eit gjeve antal) elg;
Døme
  • det kan bli færre elgvald å dele ut framover
Artikkelside

ekvator

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av latin aequare ‘dele likt’; jamfør ekvi-

Tyding og bruk

tenkt sirkellinje rundt jordkloten, eller annan klote, like langt frå begge polane
Døme
  • landområda ved ekvator;
  • passere ekvator;
  • termisk ekvator
Artikkelside

ekstranummer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ekstra

Tyding og bruk

  1. ekstra (2) utgåve av avis, blad eller liknande i tillegg til det som var planlagt;
    Døme
    • avisa begynte som eit ekstranummer;
    • dei vil dele ut eit ekstranummer av bladet
  2. ekstra (2) nummer framført utanfor programmet på ein konsert, oppsetjing (3) eller liknande
    Døme
    • artisten let publikum velje ekstranummer;
    • trampeklapp og ekstranummer
  3. nytt samleie etter kort tid;
    jamfør nummer (4)
    Døme
    • eit kjapt ekstranummer før jobb
Artikkelside

bord 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

boˊr

Opphav

norrønt borð

Tyding og bruk

  1. møbel med vassrett plate eller skive og understell av bein eller bukkar
    Døme
    • bord og stol;
    • dekkje bordet;
    • dekkje på bordet;
    • ta av bordet;
    • tinge bord på restaurant
  2. skoren trelast av visse dimensjonar;
  3. fjøl eller planke i båtkledning
  4. side eller kant på fartøy; jamfør babord (1 og styrbord (1

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • bordet fangar
    • utspela kort må liggje
    • overført tyding: ei handling eller utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande;
      gjort er gjort
  • dele bord og seng
    leve saman, vere gift (med nokon)
  • det er ikkje mitt bord
    det er ikkje mitt ansvarsområde
  • få på bordet
    • overført tyding: bli presentert for arbeidsoppgåve
      • administrasjonen fekk saka på bordet
    • overført tyding: få fram i lyset
      • få alle fakta på bordet
  • gjere reint bord
    • ete alt som er sett fram
    • reinske opp;
      kvitte seg med alt
    • i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • gå frå borde
    • gå i land frå fartøy
      • gå frå borde
    • i overført tyding: slutte i leiande stilling
  • kaste over bord
    òg overført tyding: kvitte seg med
  • kome til dekt bord
    kome til arbeid eller liknande der alt er gjort ferdig på førehand;
    få alt lagt til rette for seg
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • leggje roret i borde
    leggje lengst ut til sida
  • leggje roret til bords
    leggje lengst ut til sida
  • liggje bord om bord
    liggje side om side
    • fartøya låg bord om bord
  • over bordet
    (avgjere, avtale noko) direkte, der og da
  • over bord
    ut i sjøen frå båt
    • mann over bord!
  • slå i bordet
    vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
  • til bords
    • bort til eit bord der ein et eit måltid
      • gå til bords;
      • setje seg til bords
    • ved sida av under eit (formelt) måltid
      • ha verten til bords
  • under bordet
    (ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg;
    i løynd
    • mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside

klippe over

Tyding og bruk

dele i to;
Sjå: klippe
Døme
  • klippe over navlestrengen;
  • klippe over eit silkeband
Artikkelside

kløfte

kløfta

verb

Tyding og bruk

dele i to eller fleire delar
Døme
  • stammen kløfta seg i tre greiner
Artikkelside
Side 5 av 17