Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
308 treff
Bokmålsordboka
143
oppslagsord
kommerselest
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldre
målenhet
for et fartøys rominnhold, lik 2,08
registertonn
Artikkelside
kombisykkel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kombi-
Betydning og bruk
(sammenleggbar) sykkel med små hjul og lik ramme for kvinner og menn
Artikkelside
kommunisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
communis
‘felles’
Betydning og bruk
samfunnsform som er basert på deling av godene, felleseie og fellesdrift
Eksempel
kommunismen
hos de første kristne
politisk ideologi som har som mål å skape et klasseløst samfunn med felleseie av produksjonsmidlene og lik fordeling av produksjonsresultatene
revolusjonær bevegelse som vil innføre og utbre
kommunisme
(2)
Eksempel
den internasjonale
kommunismen
;
kommunismen
i Afrika
Artikkelside
millibar
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
milli-
og
bar
(
3
III)
Betydning og bruk
målenhet for lufttrykk lik en tusendels
bar
(
3
III)
Eksempel
griller og andre gassapparater er godkjent for et gasstrykk på 30 millibar
Artikkelside
mil
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
míla
;
av
latin
milia
(
passuum
) ‘tusen (skritt)’, av
mille
‘tusen’
Betydning og bruk
lengdemål lik 10 km
Eksempel
det er fire
mil
dit
;
sykle
mil
etter
mil
;
bilen bruker 0,7 liter bensin på
mila
som etterledd i ord som
femmil
halvmil
brukt i betegnelse for visse andre lengdemål
;
jamfør
engelsk mil
,
geografisk mil
,
nautisk mil
som etterledd i ord som
sjømil
Faste uttrykk
gammel norsk mil
11,3 km
Artikkelside
mikrometer
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
målenhet lik en milliondels meter
;
symbol
μm
Artikkelside
maken
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
helt lik
Eksempel
kjolen din er
maken
til min
;
vi har
makent
orgel hjemme
Artikkelside
ekvivalens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
jamfør
ekvi-
Betydning og bruk
lik verdi
;
samsvar
Eksempel
utdanningen oppnådde ekvivalens med ett år på universitetet
;
skape en falsk ekvivalens
Artikkelside
basilikum
,
basilik
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
basiˊlikum
;
basiˊlik
Opphav
av
gresk
basilikon
‘kongelig’
Betydning og bruk
ettårig
krydderplante
i
leppeblomstfamilien
;
Ocimum basilicum
krydder av tørkede blader og stengler av
basilikum
(1)
Artikkelside
like
3
III
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Betydning og bruk
i samme grad, like mye
Eksempel
de er
like
gamle
;
like
mye
;
jeg er
like
glad i vinteren som i sommeren
;
det var
like
godt at det gikk som det gikk
tett, rett, nær
Eksempel
det var
like
før det startet
;
like etter dro de
;
like
ved grensen
;
de satt
like
overfor oss
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
helt
(
1
I)
Eksempel
sove
like
til klokka tolv
;
dra
like
til byen
;
fra 80-tallet og like fram til i dag
direkte
(1)
Eksempel
gå
like
hjem
Faste uttrykk
like fram
uten avbrudd helt til (et endepunkt)
fra krigen og like fram til i dag
;
det var flat vei like fram
rett og slett, simpelthen
;
likefram
(3)
det er like fram uunngåelig
like fullt
ikke desto mindre
;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
like glad
glad i samme grad
de ble like glade som oss
uten engasjement
eller
interesse
;
likeglad
han var like glad med hele reisen, bare de kom trygt hjem
like sæl
fornøyd i samme grad
hun var like sæl uansett resultat
uten engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likegyldig
(2)
de slapp ytterklærne likesælt på golvet
like ved
i nærheten
på en pult like ved
være like klok
forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring
eller lignende
)
læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
være like langt
være tilbake til utgangspunktet
Artikkelside
Nynorskordboka
165
oppslagsord
mil
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
míla
;
av
latin
milia
(
passuum
) ‘tusen (steg)’, av
mille
‘tusen’
Tyding og bruk
lengdemål lik 10 km
Døme
gå fire mil om dagen
;
det er ei mils veg dit
;
sykle mil etter mil
;
bilen bruker 0,7 l bensin på mila
som etterledd i ord som
femmil
halvmil
brukt i nemning for ymse andre lengdemål
;
jamfør
engelsk mil
,
geografisk mil
,
nautisk mil
som etterledd i ord som
kvartmil
sjømil
Faste uttrykk
gammal norsk mil
11,3 km
Artikkelside
mikrometer
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måleining lik ein milliondels meter
;
symbol
μm
Artikkelside
maken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heilt lik
Døme
kjolen din er maken til min
;
vi har make orgel heime
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snut
(1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(4)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky / nasen i vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett for nasen på nokon
like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
som snytt ut av nasen på
Tyding og bruk
oppsiktsvekkjande lik
;
Sjå:
nase
Døme
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside
ekvivalent
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som er
ekvivalent
(
2
II)
;
lik verdi eller gyldigheit
Døme
elektroniske pengar er ekvivalenten til kontantar
Artikkelside
ekvivalens
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
,
jamfør
ekvi-
Tyding og bruk
lik verdi, likeverd
;
samsvar
Døme
samanlikninga er ein falsk ekvivalens
;
full ekvivalens oppnår ein sjeldan i omsetjing
Artikkelside
like
4
IV
adverb
Opphav
norrønt
líka
;
jamfør
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
i same mon, like mykje
Døme
dei er like gamle
;
ho er like stor som eg
;
gje begge barna like mykje
;
ho vart like glad som eg
;
du kan like godt gje opp med ein gong
tett, rett, nær
Døme
det var like før bomba sprang
;
like etter kom gutane
;
like framfor inngangen
fullt ut, fullstendig, aldeles
;
heilt
(
1
I)
Døme
sove like til klokka ni
;
fare like til byen
;
køyre like fram til hytta
direkte, rett
Døme
gå like heim
Faste uttrykk
like fram
utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
frå krigen og like fram til i dag
;
dei gjekk like fram mot stupet
rett og slett, beint fram
;
likefram
(3)
han spurde meg like fram kva eg meinte
like fullt
kor som er
;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar
;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
like glad
glad i same mon som
ho vart like glad som eg
utan engasjement
eller
interesse
;
likeglad
eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
like sæl
nøgd i same grad
han var like sæl uansett korleis resultatet vart
utan engasjement
eller
interesse
;
likesæl
,
likeglad
like ved
i nærleiken
ho parkerte i ei gate like ved
vere like klok
skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
etter å ha kika på kartet var dei like kloke
vere like langt
vere tilbake til utgangspunktet
da er vi like langt
Artikkelside
like
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
líki
;
jamfør
lik
(
3
III)
Tyding og bruk
vederlag
,
gjengjeld
;
skil
(
2
II)
;
vinning
Døme
gjere like for mat og klede
;
gjere like for seg
Artikkelside
ekvi-
prefiks
Opphav
av
latin
aequus
‘lik, jamn’
Tyding og bruk
prefiks
(1)
i ord som uttrykkjer likskap
;
i ord som
ekvidistanse
,
ekvilibrist
og
ekvivalens
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 17
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100