Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
110 treff

Bokmålsordboka 54 oppslagsord

halvprofesjonell

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som får delvis betaling for å utføre noe;
    Eksempel
    • de halvprofesjonelle spillerne må studere eller jobbe ved siden av fotballen;
    • amatører og halvprofesjonelle skuespillere
  2. som presterer middels godt;
Artikkelside

håndskrift 2, handskrift 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk Handschrift, fra latin manu scriptum ‘håndskrevet (bok)'; jamfør skrift (2

Betydning og bruk

håndskrevet verk (oftest avskrift) fra eldre tid, særlig oldtid eller middelalder;
Eksempel
  • studere gamle håndskrifter
Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, fra gammelfransk; jamfør danse

Betydning og bruk

  1. rytmiske bevegelser, trinn (1, 1), oftest til musikk;
    dansing
    Eksempel
    • svinge seg i dansen;
    • spille opp til dans;
    • trø dansen;
    • bli dratt med på dansen;
    • danse en munter dans
  2. tilstelning med dans (1);
    Eksempel
    • gå på dans;
    • dans på lokalet
  3. musikkstykke til å danse etter;
    en viss type dans (1)
    Eksempel
    • lære en ny dans;
    • bulgarske danser;
    • komponere danser
  4. Eksempel
    • studere dans;
    • konkurrere i dans;
    • undervise dans
  5. urolig bevegelse som minner om dans (1)
    Eksempel
    • en svale i vill dans;
    • nordlys i jevn dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be noen om å danse (1) med en
      • by sin utkårede opp til dans;
      • han ble bydd opp til dans
    • arrangere, tilrettelegge for dansemoro
      • samfunnshuset byr opp til dans med levende musikk;
      • orkesteret bød opp til dans med fengende låter
    • i overført betydning: ta initiativ (1);
      utfordre noen
      • laget bød opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringen opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorgløs sak eller affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • denne yrkesveien er ingen dans på roser;
    • rent økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen rundt gullkalven
    strevet etter materiell rikdom, dyrking av mammon
    • bli advart mot dansen rundt gullkalven;
    • situasjonen arter seg som dansen rundt gullkalven
  • en annen dans
    (bli) en annen, strengere ordning;
    en motsatt situasjon;
    andre boller
    • fra nå av blir det en annen dans her i heimen;
    • det nye lovverket gjør at det har blitt en litt annen dans
  • ute av dansen
    ikke lenger være blant de aktive, ledende;
    ute av konkurransen
    • utøveren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har begjært konkurs og er nå ute av dansen;
    • deltakeren røk ut og er dermed ute av dansen
Artikkelside

driftsledelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe av personer som styrer driften i et foretak eller en avdeling
    Eksempel
    • ansvaret ligger hos driftsledelsen
  2. det å lede driften i et foretak eller en avdeling
    Eksempel
    • studere driftsledelse
Artikkelside

avionikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

teknikk (1) som har med fly å gjøre
Eksempel
  • flyet har avansert avionikk;
  • studere avionikk
Artikkelside

froskedam

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • på sommeren er det froskedammer som det er artig og lærerikt å studere
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r), opphavlig trolig ‘mot’

Betydning og bruk

  1. særlig om sted: (nær) inntil, i nærheten av
    Eksempel
    • bo ved kysten;
    • varme seg ved ovnen;
    • slaget ved Fimreite;
    • arr ved munnen;
    • sitte ved siden av hverandre;
    • sitte ved bordet;
    • være til stede ved en tilstelning;
    • være tilsatt ved biblioteket, jernbanen;
    • studere ved universitetet;
    • være nær ved å falle – holde på å falle;
    • være ved bevissthet, godt mot;
    • feste seg ved noe;
    • holde, stå fast ved noe
  2. forbundet med, knyttet til
    Eksempel
    • ha noe fremmed ved seg;
    • se fordelene, ulempene ved noe
  3. om tid: samtidig med
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  4. om årsak: på grunn av
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  5. om middel, måte: gjennom, med (2, av (2
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • redde menneskeliv ved hjelp av moderne utstyr;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • nevne en ved navn;
    • steke noe ved svak varme;
    • underholdning ved NN;
    • den omstridte siden ved saken
  6. som adverb:
    Eksempel
    • legge ved svarporto;
    • snakkes, tales ved

Faste uttrykk

  • ikke komme en ved
    ikke angå en
  • røre ved
    ta på (noe); i overført betydning: komme inn på noe (ømtålig)
  • sitte ved rattet
    kjøre
  • ved det gamle
    som vanlig
Artikkelside

urnordisk

adjektiv

Opphav

av ur-

Betydning og bruk

  1. ekte, opprinnelig nordisk
    Eksempel
    • i urnordisk tid
  2. som hører til det fellesnordiske språket som de nåværende nordiske språk har utviklet seg fra
    Eksempel
    • urnordisk språk;
    • urnordiske runeinnskrifter
    • som substantiv:
      • studere urnordisk
Artikkelside

universitet

substantiv intetkjønn

Opphav

latin universitas ‘helhet, sammenslutning (av lærere og studenter)'; jamfør univers

Betydning og bruk

  1. institusjon for forskning og høyere undervisning innenfor en rekke vitenskaper, som realfag, filologi, jus, medisin, samfunnsfag og teologi
    Eksempel
    • studere på, ved universitetet
  2. bygning(er) for universitet (1)
Artikkelside

tora

substantiv hankjønn

Opphav

hebraisk ‘lov’

Betydning og bruk

jødisk betegnelse på de fem Mosebøkene
Eksempel
  • studere toraen
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

haust

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt haust

Tyding og bruk

  1. årstid mellom sommar og vinter (som jamnast femner om månadene september, oktober og november)
    Døme
    • det har ikkje vore mange solskinsdagar denne hausten;
    • neste haust blir nok vêret betre;
    • i fjor haust flytta dei til byen;
    • til hausten skal han byrje å studere
  2. i meteorologien, i Noreg: tidsrom da middeltemperaturen ligg mellom 10 °C og 0 °C
  3. produkt av det som er sådd eller planta;
    Døme
    • ein god haust
  4. i overført tyding: resultat av ein bestemt innsats

Faste uttrykk

Artikkelside

handskrift 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk Handschrift, frå latin manu scriptum ‘handskriven (bok)'; jamfør skrift (2

Tyding og bruk

handskrive verk (ofte avskrift) frå eldre tid, særleg oldtid eller mellomalder;
Døme
  • studere eit gammalt handskrift
Artikkelside

dans

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dans, frå gammalfransk; jamfør danse

Tyding og bruk

  1. rytmiske rørsler, trinn (1, oftast til musikk;
    dansing
    Døme
    • spele opp til dans;
    • svinge seg i dansen;
    • trø dansen;
    • bli riven med i dansen;
    • danse ein munter dans
  2. arrangement med dans (1);
    Døme
    • gå på dans
  3. type dans (1);
    musikkstykke til å danse etter
    Døme
    • ein kjend dans;
    • ein dans frå Telemark;
    • gamle og nye dansar
  4. Døme
    • studere dans;
    • drive med dans;
    • vere interessert i dans
  5. rørsle som liknar på dans (1)
    Døme
    • ei svale i vill dans på himmelen;
    • bladet fauk rundt i ein dans

Faste uttrykk

  • by opp til dans
    • be nokon om å danse (1) med ein
      • by si utkåra opp til dans;
      • han vart stadig boden opp til dans
    • arrangere, leggje til rette for dans (1)
      • samfunnshuset byr opp til dans på laurdag;
      • bandet baud opp til dans med raske låtar
    • i overført tyding: ta initiativ (1);
      utfordre nokon
      • laget baud opp til dans i andre omgang;
      • opposisjonen byr regjeringa opp til dans
  • dans på roser
    enkel eller sorglaus affære
    • livet er ingen dans på roser;
    • å velje dette yrket er ingen dans på roser;
    • reint økonomisk er det ingen dans på roser
  • dansen kring/rundt gullkalven
    strevet etter rikdom, dyrking av mammon
    • bransjen er prega av dansen kring gullkalven;
    • situasjonen liknar dansen rundt gullkalven
  • ein annan dans
    ei anna (og strengare) ordning;
    ein motsett situasjon;
    andre bollar
    • frå no av blir det ein annan dans her i heimen;
    • den nye leiaren vil syte for at det blir ein annan dans
  • ute av dansen
    ikkje lenger mellom dei aktive eller leiande
    • utøvaren er ute av dansen i konkurransen;
    • selskapet har gått konkurs, og er no ute av dansen;
    • deltakaren er framleis ikkje heilt ute av dansen
Artikkelside

geografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -grafi (1

Tyding og bruk

  1. vitskap eller undervisningsfag om jordoverflata og forholda der og som skildrar fysiske forhold, form og storleik, klima, ressursar, produksjon, folkesetnad og levemåte;
    Døme
    • studere geografi
  2. karakteristiske fysiske trekk ved eit land, område eller liknande
    Døme
    • Noregs geografi;
    • byens geografi

Faste uttrykk

  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturtilhøve på jorda i det heile
  • politisk geografi
    lære om statar, makttilhøve og politiske einingar
  • økonomisk geografi
    lære om utviklinga av næringsverksemd og sysselsetjing i ulike samfunn
Artikkelside

avionikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teknikk (2) som har med fly å gjere
Døme
  • flyet har avansert avionikk;
  • studere avionikk
Artikkelside

veterinærmedisin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • studere veterinærmedisin
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við(r)

Tyding og bruk

  1. særleg om stad: attmed, i nærleiken av, hos, med (2, 1), på
    Døme
    • ute ved kysten;
    • inne ved veggen;
    • slaget ved Kringen;
    • sitje ved sida av kvarandre;
    • setje seg ved bordet;
    • sitje ved bordet;
    • vere til stades ved el. på ei tilstelling;
    • vere tilsett ved el. på ein fabrikk;
    • studere ved universitetet
    • i ymse faste uttrykk:
      • vere nær ved å falle – halde på å falle;
      • vere ved sine fulle fem;
      • feste seg ved noko
  2. (i samkvem) med
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
    • i samband med
      • det er ikkje noko å gjere ved det
    • knytt til
      • ha noko framandt ved (el. over) seg
  3. om tid: samstundes med
    Døme
    • ved (el. i) totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  4. om årsak: på grunn av
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved (el. over) noko
  5. om middel, måte: gjennom, av (2, med (2, 5)
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken;
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
  6. (trykksterkt) adverb, mest i faste uttrykk:
    Døme
    • leggje ved svarporto;
    • bli ille ved – sjå ille (1, 2);
    • stå ved det ein har sagt – vedkjenne seg

Faste uttrykk

  • røre ved
    ta bort i noko;
    i overført tyding: nemne noko (omstridd)
  • sitje ved rattet
    køyre (bilen), styre ferda el verksemda
  • snakkast, talast ved
    ta seg ein prat
  • ved det gamle
    som vanleg
  • vere ved
    vedgå noko
Artikkelside

universitet

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘heilskap, samskipnad (av lærarar og studentar)'; samanheng med univers

Tyding og bruk

  1. institusjon for høgare undervisning og forsking i mange vitskapsgreiner som filologi, jus, medisin, realfag, samfunnsfag, teologi
    Døme
    • studere på el. ved universitetet
  2. bygning(ar) for eit universitet (1)
    Døme
    • gå gjennom universitetet
Artikkelside

trace

traca

verb

Uttale

treiˋse

Opphav

engelsk ‘finne, følgje spor, dra, merkje’

Tyding og bruk

  1. kopiere ei arbeidsteikning;
    teikne, setje av;
    streke opp;
    stikke ut
  2. i fysikk, kjemi: granske, studere med hjelp av sporstoff, isotopar
Artikkelside

togtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tidspunkt da det går tog (3) frå ein stasjon
Døme
  • studere togtidene
Artikkelside
Side 4 av 6