Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
90 treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

tykne, tjukne

verb

Betydning og bruk

bli tykk
Eksempel
  • sausen tykner når den blir kald;
  • tåka tykner – blir tettere;
  • det tykner til – ser ut til å bli nedbør
Artikkelside

tak 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þak

Betydning og bruk

  1. den øverste og avsluttende delen av en bygning til vern mot nedbør
    Eksempel
    • saltak, skråtak;
    • måke snø ned fra taket
  2. den øverste, dekkende delen av et rom, himling
  3. i faste uttrykk som
    Eksempel
    • bo under tak med noen;
    • ha tak over hodet;
    • hoppe i taket av glede;
    • holde på å gå gjennom taket (av raseri);
    • sette kryss i taket – se kryss (1;
    • hælene i taket – se hæl
  4. i overført betydning: begrensning, øvre grense
    Eksempel
    • sette tak på bevilgningene for neste år;
    • det er lavt, høyt under taket hos dem – de er preget av sneversyn og lav horisont, av vidsyn og toleranse

Faste uttrykk

  • stange hodet i taket
    ikke komme videre
Artikkelside

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Betydning og bruk

  1. med ubehagelig, skarp smak eller lukt;
    motsatt søt
    Eksempel
    • sure plommer;
    • rognebær er sure;
    • sure oppstøt;
    • snadda var sur;
    • sur røyk;
    • melka var blitt sur
  2. i kjemi: som har egenskaper som en syre;
    som har en pH-verdi under 7;
    motsatt basisk
    Eksempel
    • en sur løsning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Eksempel
    • sur jord
    • rennende
      • sure øyne
  4. Eksempel
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. Eksempel
    • surt tjente penger;
    • gjøre livet surt for en
  6. Eksempel
    • en sur gammel grinebiter;
    • ingen sure miner;
    • se surt på en
Artikkelside

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Betydning og bruk

nedbør i form av iskrystaller
Eksempel
  • det kom 15 cm (med) snø i natt;
  • snøen kom like før jul;
  • den første snøen som blir liggende;
  • snøen ligger høy i fjellet ennå;
  • kram, tørr snø;
  • ren og hvit som snø

Faste uttrykk

  • snøen som falt i fjor
    det som hører fortiden til
Artikkelside

sludd

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med lavtysk sludderen ‘regne eller snø’

Betydning og bruk

nedbør av våt, regnblandet snø
Artikkelside

regnskygge

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

område på lesiden av høydedrag der det faller lite nedbør
Artikkelside

regn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt regn

Betydning og bruk

  1. nedbør i form av vanndråper
    Eksempel
    • regnet silte ned
  2. noe som strømmer, faller ned i store mengder
    Eksempel
    • et regn av gnister;
    • kuleregn
Artikkelside

forsure

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og sur

Betydning og bruk

  1. gjøre sur (2)
    Eksempel
    • jorda forsures av sur nedbør
  2. gjøre utrivelig eller sur (5)
    Eksempel
    • han forsurer tilværelsen for alle rundt ham
Artikkelside

eksempelvis

adverb

Opphav

jamfør -vis

Betydning og bruk

som et eller flere eksempler;
Eksempel
  • dette kan eksempelvis skje når mengdene nedbør øker og vannstanden stiger
Artikkelside

byge, bøye 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av nederlandsk bui

Betydning og bruk

kortvarig lokalt uvær med vind eller nedbør;
Eksempel
  • kraftige byger med regn og torden
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

utrygg

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje trygg;
Døme
  • utrygge forhold;
  • utrygg is;
  • det er utrygt å gå der;
  • utrygt vêr – fare for nedbør

Faste uttrykk

  • kjenne seg utrygg
    vere uroleg, ottast fare
  • vere utrygg på
    vere uviss på (noko), ikkje ha tillit til (nokon)
Artikkelside

unemneleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje finn ord for;
    ikkje til å skildre
    Døme
    • unemneleg naud, redsle, lengt – useieleg, sterk;
    • ei unemneleg kjensle – vag, udefinerleg
  2. som ikkje kan nemnast med sitt rette namn
    Døme
    • dei unemnelege – underbuksene
  3. ikkje nemneverdig;
    Døme
    • unemneleg (med) nedbør
Artikkelside

snøfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt snjófall

Tyding og bruk

nedbør av snø;
Døme
  • det var eit kraftig snøfall i natt
Artikkelside

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Tyding og bruk

nedbør som fell som iskrystallar
Døme
  • nysnø;
  • kram, tørr, våt snø;
  • rein og kvit som snø;
  • det kom 15 cm (med) snø i natt;
  • snøen kom like før jul – dvs la seg for vinteren;
  • snøen ligg enno høg i fjellet

Faste uttrykk

  • snøen som fall i fjor
    det som høyrer fortida til
Artikkelside

snø 2, snøe

snøa

verb

Opphav

norrønt snjóva

Tyding og bruk

  1. falle snø;
    kome nedbør som snø
    • det snødde jamt og tett
  2. fyllast eller bli dekt med snø
    • vegen snør att, full

Faste uttrykk

  • snø inne
    bli isolert på grunn av sterkt snøfall
  • snø ned
    bli dekt av snø
Artikkelside

sludd

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med lågtysk sludderen ‘regne eller snø’

Tyding og bruk

(nedbør av) våt, regnblanda snø;
Døme
  • sludd i lufta og slaps i gatene
Artikkelside

slatter

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med slette (5

Tyding og bruk

(nedbør av) regnblanda snø;
Artikkelside

skybrot, skybrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

overhendig, men kortvarig nedbør;
Artikkelside

ruskevêr, ruskever

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

surt vêr med vind (og mykje nedbør)
Artikkelside

rusk 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med ruse (3

Tyding og bruk

(surt vêr med) nedbør og vind;
Døme
  • i regn og rusk
Artikkelside
Side 4 av 5