Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
91 treff
Bokmålsordboka
51
oppslagsord
ta grep
Betydning og bruk
ta kontroll
;
Se:
grep
Eksempel
politikerne må ta grep
Artikkelside
gripe inn
Betydning og bruk
gå imellom
;
ta affære
;
Se:
gripe
Eksempel
vi måtte gripe inn og skille partene
;
hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
Artikkelside
hvoretter
adverb
Betydning og bruk
brukt til å innlede
tidssetning
Eksempel
vitnene forklarte seg,
hvoretter
forsvarerne grep ordet
Artikkelside
haukeklo
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
klo
(1)
på
hauk
(1)
Eksempel
duene var redde for haukeklørne
finger med form som
haukeklo
(1)
Eksempel
han grep etter meg meg haukeklørne sine
Artikkelside
hjerte
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hjarta
Betydning og bruk
knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
Eksempel
ha dårlig
hjerte
;
ha vondt i
hjertet
;
kula traff midt i
hjertet
;
hjertet
hamret i brystet på meg
hjerte
(1)
tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
Eksempel
bli så redd at
hjertet
står stille
;
en klam hånd grep meg om
hjertet
;
gjøre noe med lett
hjerte
;
stå ens
hjerte
nær
noe som ligner
hjerte
(1)
Eksempel
et hus med
hjerte
i døra
;
et halsbånd med
hjerte
i gull
innerste del, kjerne
Eksempel
være fra
hjertet
av Norge
Faste uttrykk
alt hva hjertet begjærer
alt hva en ønsker seg
av hele sitt hjerte
dypt, inderlig
elske en av hele sitt hjerte
;
han elsker Start av hele sitt hjerte
bære et barn under hjertet
være gravid
det hjertet er fullt av, løper munnen over med
det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
etter ens hjerte
etter ens ønske
det er et prosjekt etter mitt hjerte
;
et spennende spill helt etter hans hjerte
granske hjerte og nyrer
granske sinnets innerste tanker
ha hjerte for
vise medfølelse med, omsorg for
ha hjertet på rette sted
være modig; være godhjertet
ha noe på hjertet
ha noe å fortelle
i sitt hjerte
innerst inne
i sitt hjerte er han borgerlig
ikke ha hjerte til
ikke kunne få seg til
komme fra hjertet
være oppriktig, alvorlig ment
legge seg noe på hjertet
legge seg noe på sinne, innprente seg
lett om hjertet
glad til sinns
ligge på hjertet
ha trang til å tale om
med hjertet i halsen
svært spent, redd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
mitt hjerte banker for
jeg er glad i, forelsket i
mitt hjerte banker for ham
på fastende hjerte
uten å ha spist
skjære i hjertet
gjøre (noen) vondt;
jamfør
hjerteskjærende
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
tape sitt hjerte til
bli forelsket i
varm om hjertet
glad, rørt
vinne alles hjerter
vinne alle for seg
;
få alles sympati
Artikkelside
håndgrep
,
handgrep
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grep
(1)
med hånden
Eksempel
med noen få
håndgrep
skiftet hun laken uten å flytte pasienten
i overført betydning
: handling,
manøver
(4)
,
grep
(5)
Eksempel
løse konflikten med politiske håndgrep
håndtak
Eksempel
et håndgrep med gummi
Artikkelside
grepvott
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lovott
;
jamfør
grep
(1)
Artikkelside
dobbeltgrep
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samtidig grep over to eller flere strenger på et strengeinstrument
Artikkelside
fingergrep
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
grep med fingrene, for eksempel på et musikkinstrument
Artikkelside
tommelfinger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
toleddet, tykk finger som kan stilles mot de andre fingrene og gi grep
Faste uttrykk
ha ti tommelfingrer
være svært klosset
Artikkelside
Nynorskordboka
40
oppslagsord
snitt
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
tysk
av
,
lågtysk
sniden
,
tysk
schneiden
‘skjere’
;
samanheng
med
snide
Tyding og bruk
det å snitte, skjere (snøgt) av
eller
inn i noko
;
kutt
Døme
sprette opp fisken med raske snitt
flate som kjem fram ved gjennomskjering
Døme
lengdesnitt
;
tverrsnitt
;
granske snittet der greina var avsaga
;
snittet på ei bok
–
dei reinskorne bladkantane
teikning, skisse som gjev att (i mindre målestokk) eit tenkt plan som skjer gjennom ein konstruksjon (maskin, bygning
og liknande
)
Døme
eit snitt av motoren med namn på dei ulike delane
bilete, figur skore(n) ut i tre
Døme
tresnitt
reiskap til å lage gjenge med
Døme
gjengesnitt
måte som noko er skore opp
eller
laga på
Døme
ein dress med moderne snitt
;
tobakk av fint snitt
i
overført tyding
:
ein kriminalroman av gammalt snitt
knep
,
prette
(
1
I)
Døme
finne på alle slags snitt
grep
,
handlag
ha eit eige snitt med noko
høve
(
1
I)
sjå sitt snitt til å gjere noko
gjennomsnitt
Døme
halde ein fart på 60 km/t i snitt
Artikkelside
slaktartak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kraftig, brutalt grep,
tak
(
2
II
, 1)
Artikkelside
skjøretak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært grep,
tak
(
2
II
, 1)
Artikkelside
praktikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
jamfør
praktisk
Tyding og bruk
praktisk verksemd, framgangsmåte, grep
Døme
kiropraktikk
Artikkelside
ovtak
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uvanleg hardt
tak
(
2
II
, 1)
;
sprengtak
;
stort tak, grep
Artikkelside
fribryting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bryting
(3)
der grep om føtene og bruk av eigne føter er tillate
Artikkelside
fast
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fastr
Tyding og bruk
som ikkje kan flyttast
Døme
fast innbu
brukt som adverb
sitje fast i fella
;
binde noko fast
;
gå seg fast i fjellet
;
halde seg fast i karmen
som held forma
;
hard, kompakt
Døme
fast grunn
;
grauten vart for fast
stø
(
3
III)
,
sikker
(2)
,
resolutt
,
påliteleg
Døme
fast grep
;
med fast hand
;
fast overtyding
brukt som adverb
tru fullt og fast på noko
;
vere fast bestemt på noko
ubrigdeleg
,
varig
;
regelbunden
Døme
ha faste vanar
;
ete til faste tider
;
faste utgifter
;
gå i fast rute
;
ha fast følgje
;
fast kunde
;
fast takst
;
eit fast haldepunkt
;
ha fast plass på laget
brukt som adverb
vere fast tilsett
;
dette står fast
Faste uttrykk
fast eigedom
jord, hus og liknande
;
til skilnad frå
lausøyre
overta ein fast eigedom
fast føde
mat ein må tyggje
ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
fast ordstilling
plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte opptrer saman
;
frase
(
2
II)
,
idiom
‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
halde fast ved
stå på (påstanden, trua
og liknande
)
i fast form
ikkje flytande eller i gassform
sjokolade i fast form
laust og fast
likt og ulikt
slå fast
konstatere
Artikkelside
fatt
2
II
adverb
Opphav
frå
lågtysk
‘grep’
Faste uttrykk
få fatt i
få tak i
det var ikkje råd å få fatt i arbeidsfolk
ta beina fatt
byrje å gå
bilvegen er stengd, så folk må ta beina fatt
leggje på sprang
tjuvane tok beina fatt og sprang til skogs
ta fatt på
byrje på
desse bøkene er det freistande å ta fatt på
ta fatt
byrje
vi gler oss til å ta fatt
ta nokon fatt
irettesetje nokon
Artikkelside
dobbelgrep
,
dobbeltgrep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samtidig grep over to
eller
fleire strenger på eit strengeinstrument
Artikkelside
bryting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
brytning
Tyding og bruk
det å
bryte
(2)
eller
bli broten
Døme
bryting av ny mark
motsetning mellom ulike synsmåtar
;
strid
(
1
I
, 3)
,
uro
(3)
;
brytning
Døme
ideologiske brytingar
i
idrett
: form for tvikamp der ein med ulike grep om kroppen
eller
armane prøver å leggje motstandaren på ryggen med begge skuldrene i golvet
Døme
NM i bryting
i
fysikk
:
refraksjon
i
språkvitskap
: eldre skandinavisk lydutvikling der ein kort
e
i ei rotstaving har gått over til
ja
eller
jo
når høvesvis
a
eller
u
i neste stavinga har verka på denne
e
-en
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100