Avansert søk

147 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

Nynorskordboka 145 oppslagsord

meingars mot

Tyding og bruk

eigne, sterke meiningar;
Sjå: meining, mot
Døme
  • ei sterk kvinne med meiningars mot

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra

lyfte seg sjølv etter håret

Tyding og bruk

setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter;
Sjå: hår

hete 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hiti

Tyding og bruk

sterk varme
Døme
  • heten vart snart plagsam

Faste uttrykk

  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon

nattog, natt-tog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tog som går om natta, ofte med eigne sovekupear;
til skilnad frå dagtog

kolsviartru

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom dansk, frå nylatin fides carbonaria ‘kolbrennartru’; etter ein anekdote om ein kolbrennar med særleg naiv og urokkeleg gudstru

Tyding og bruk

blind, kritikklaus tru på noko eller nokon
Døme
  • dei har kolsviartru på eigne idear

midel

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som middel (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha ein stor midel;
    • auke midelen sin
  2. brukt i fleirtal: økonomiske ressursar;
    pengar
    Døme
    • offentlege midlar;
    • kjøpe for eigne midlar;
    • nytte oppsparte midlar;
    • denne tenesta har hovudsakleg vore finansiert gjennom øyremerkte midlar

ekstrapolere

ekstrapolera

verb

Opphav

av latin polire ‘glatte, polere’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: rekne ut ukjende storleikar ut frå kjende storleikar;
    jamfør framskrive
    Døme
    • ekstrapolere trendar
  2. i overført tyding: overføre frå noko kjent til noko ukjent
    Døme
    • ekstrapolere eigne erfaringar til å gjelde all forsking

feie

feia

verb

Opphav

av lågtysk vegen, norrønt fægja ‘gjere rein’; samanheng med fager

Tyding og bruk

  1. sope, reingjere med kost eller liknande
    Døme
    • feie pipa
  2. Døme
    • feie andre til side
  3. Døme
    • feie forbi

Faste uttrykk

  • feie av
    avvise (litt bryskt)
  • feie for eiga dør
    ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
    • ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg;
    • fei for di eiga dør!
  • feie noko under teppet
    skyve problem eller liknande unna
  • nye kostar feiar best
    nye folk er ivrige og flinke i arbeidet