Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
105 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

taletid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den tiden en taler får lov til å ha ordet
Eksempel
  • ha fem minutters taletid i debatten
Artikkelside

taler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som taler eller holder tale (1, 2)
    Eksempel
    • (den) siste, ærede taler;
    • vekkelsestaler
  2. person som er flink til å tale (2, 3)
    Eksempel
    • jeg er ingen taler;
    • folketaler
  3. om apparat i sammensetninger:
    Eksempel
    • høyttaler
Artikkelside

tale 2

verb

Opphav

norrønt tala; beslektet med tale (1

Betydning og bruk

  1. snakke, ytre (seg)
    Eksempel
    • tale tomme ord;
    • tales ved om noe – snakke nærmere om noe;
    • bokstavelig talt – rett og slett
  2. vitne om, vise
    Eksempel
    • bevisene taler imot henne;
    • tale til ens fordel, unnskyldning
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en talende håndbevegelse – megetsigende
  3. Eksempel
    • presten talte ved graven;
    • tale seg varm om noe

Faste uttrykk

  • tale ens sak
    forsvare, gjøre seg til talsmann for (noen)
  • tale for, mot
    vitne eller argumentere for, imot (noen), vise seg enig eller uenig med
Artikkelside

speaker

substantiv hankjønn

Uttale

spiker

Opphav

engelsk ‘taler’

Betydning og bruk

  1. president i det britiske underhus
  2. person som tar seg av mikrofontjenesten under et idrettsstevne eller lignende
Artikkelside

slaver

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin og, gresk; fra gammelslavisk

Betydning og bruk

person som hører til en folkegruppe som bor i Øst-Europa og deler av Mellom-Europa og taler slaviske språk
Artikkelside

skrikhals

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person, særlig barn, som stadig skriker;
    dyr eller fugl som skriker mye
  2. taler, agitator som skriker og bærer seg
Artikkelside

predikant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin av samme opprinnelse som preke

Betydning og bruk

religiøs taler, forkynner
Eksempel
  • lekpredikant
Artikkelside

fortaler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som taler ens sak
Artikkelside

forrige

adjektiv

Opphav

av lavtysk vorich eller tysk vorig; beslektet med før (3

Betydning og bruk

  1. nærmest foregående
    Eksempel
    • i forrige uke;
    • forrige gang;
    • forrige århundre;
    • forrige torsdag;
    • enig med forrige taler
  2. før den nærmest foregående;
    nest siste
    Eksempel
    • ikke sist søndag, men forrige;
    • forrige vinter var det mye snø;
    • siste måling var høyere enn den forrige
Artikkelside

folketaler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

populær og dyktig taler, særlig i store forsamlinger
Eksempel
  • en begavet folketaler
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

ugrar

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk namn på asiatisk folk ved Ural

Tyding og bruk

person som taler ugrisk språk
Artikkelside

tvitunga

adjektiv

Tyding og bruk

som taler med to tunger;
falsk i talen, tvimælt, sleisk
Artikkelside

tenkje, tenke

tenkja, tenka

verb

Opphav

av norrønt þekkja med påverknad frå lågtysk denken; seint norrønt þenkja ‘ha plan om, etle’

Tyding og bruk

  1. binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd;
    Døme
    • tenkje klart, logisk;
    • tenkje seg (til) resten;
    • tenkje ut ei løysing;
    • tenkje før ein taler;
    • sitje og tenkje – grunde, gruble;
    • eg har tenkt og tenkt på det
  2. rette medvitet, tankeverksemda mot noko;
    Døme
    • det ein ikkje kan få, nyttar det lite å tenkje på;
    • retten til å tenkje fritt;
    • tenkje bakover, framover i tida;
    • tenkje tilbake, tenkje på gamle dagar – minnast;
    • tenkje seg tilbake til fortida;
    • tenkje seg om;
    • tenkje gjennom saka
  3. (få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg;
    førestille seg, rekne som mogleg
    Døme
    • mistenkje;
    • ei tenkt verd;
    • gå ut frå ein tenkt situasjon;
    • eit tenkt tilfelle;
    • eg tenkjer det går bra;
    • nemnda tenkjer seg at styret blir delt;
    • dette hadde du aldri tenkt!
    • tenkte eg (meg) det ikkje! – var det ikkje det eg trudde;
    • eg tenkjer å bli ferdig snart;
    • ho kan tenkje seg (å ta) jobben
    • i uttrykk:
      • kan det tenkjast at du kjem likevel?
    • i presens partisipp i uttrykk:
      • vere tenkjande til – vere truande til
    • brukt til å framheve, streke under noko:
      • tenk at du har vorte så stor!
      • tenk om du datt ned?
  4. rå seg til, ha i sinne, ha som plan, etle (1)
    Døme
    • kva har du tenkt å gjere?
    • tenkje på å gå;
    • som tenkt, så gjort;
    • kva tenkjer du på no?
  5. Døme
    • pengane var tenkte til bil
  6. ha omsorg eller tanke for
    Døme
    • ikkje tenk på meg

Faste uttrykk

  • kunne tenkjast
    vere mogleg
  • tenkjande menneske
    menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
  • tenkje etter
    samle tankane
  • tenkje om att
    revurdere meininga si, tru om att
  • tenkje på
    grunde over (noko), ha i tankane
  • tenkje sitt
    tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
  • tenkje ut
    finne fram til (noko) ved tankeverksemd
Artikkelside

talskvinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som ber fram saka for eller taler på vegner av ein annan eller andre
Artikkelside

taleskrivar

substantiv hankjønn

Opphav

svensk talskrivare; jamfør engelsk ghost writer

Tyding og bruk

person som skriv taler for andre
Artikkelside

talerøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. massemedium eller person som fører vidare meiningane til ein bestemt person eller institusjon eller ei gruppe;
    Døme
    • avisa er talerøyr for regjeringa
  2. røyr som ein taler gjennom for internt samband
Artikkelside

taleorgan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. organ (1) i kroppen (stemmeband, drøvel, tunge, gane, tenner og lepper) som ein bruker når ein taler
  2. måte å tale (2, 1) på;
    Døme
    • ha eit godt taleorgan
Artikkelside

talefeil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fysiologisk feil i måten ein person taler på
Artikkelside

tale 2

tala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tala

Tyding og bruk

  1. bruke røysta eller språket, ytre (seg), snakke, prate, vitne
    Døme
    • tale lågt, kvast, tydeleg;
    • alvorleg, bokstavleg talt;
    • talast ved om noko
  2. gjere seg til talsmann for, argumentere, forsvare
    Døme
    • ho taler mi sak;
    • tale for seg sjølv
    • i uttrykk:
      • alt taler mot han
  3. kunne snakke
    Døme
    • tale tysk
  4. Døme
    • presten talte ved grava;
    • tale seg varm om noko

Faste uttrykk

  • tale beint ut
    vere fritalande
  • tale for, mot
    vitne for, mot, framstille i gunstig, ugunstig lys
  • tale frampå om
    ymte om, nemne, kome inn på
  • tale ut
    greie opp, gjere opp (med nokon)
Artikkelside

talar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som taler eller held tale;
    Døme
    • vere samd med siste talar
  2. person som er flink til å tale (2, 4)
    Døme
    • eg er ingen talar
  3. person som taler ofte, som har til yrke, kall, oppgåve å tale;
    Døme
    • ein kjend talar
Artikkelside
Side 4 av 6