Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
585 treff
Bokmålsordboka
299
oppslagsord
være på parti med
Betydning og bruk
ha felles interesser med
;
støtte
;
Se:
parti
Eksempel
jeg er på parti med deg
Artikkelside
parti
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
partir
‘dele’
,
fra
latin
;
beslektet med
part
Betydning og bruk
del av en helhet
;
begrenset område
Eksempel
på toppen av haugen er det et flatt parti
;
særlig i
partiet
rundt øynene minner hun om faren
som etterledd i ord som
fjellparti
inngangsparti
hakeparti
midtparti
del av litterært verk eller musikkstykke
Eksempel
Leonores
parti
ble nydelig sunget
varemengde
Eksempel
et parti varer
gruppe av personer med felles interesser og gjøremål
Eksempel
våre politiske
partier
omgang i spill
Eksempel
spille et parti sjakk
;
vinne partiet
gifte
(
1
I)
Eksempel
hun er et godt
parti
;
gjøre et godt
parti
Faste uttrykk
rått parti
konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
ta parti
velge standpunkt
;
være enig med en av partene
jeg vil ikke ta parti
;
de tar parti for den svake part
;
hun tok parti med ledelsen
være på parti med
ha felles interesser med
;
støtte
jeg er på parti med deg
Artikkelside
hvordan
adverb
Opphav
av
lavtysk
wodan
, av
wo
‘hvordan’ og
dan
, beslektet med
don
‘gjøre’
Betydning og bruk
brukt til å innlede spørresetning: på hvilken måte
;
hvorledes, åssen
Eksempel
hvordan
gikk det med deg til eksamen?
hvordan
redusere skadevirkningene?
brukt som adjektiv i spørresetning: av hvilken art eller type
Eksempel
hvordan
er han?
hvordan er kostholdet ditt?
brukt til å innlede en indirekte spørresetning
Eksempel
hun spør hvordan han er
;
jeg vet ikke hvordan det gikk til eksamen
Artikkelside
gro mose på
Betydning og bruk
være ubevegelig altfor lenge
;
være utdatert eller preget av stillstand
;
Se:
mose
Eksempel
har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
et ord som det var begynt å gro mose på
Artikkelside
mukk
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mukke
Betydning og bruk
kny
(
1
I)
,
knyst
,
kvekk
(
2
II
, 2)
Eksempel
jeg vil ikke høre et
mukk
fra deg!
ikke skjønne et
mukk
Artikkelside
mose
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mosi
;
beslektet
med
myr
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for tre
rekker
(
1
I)
av små
sporeplanter
uten røtter og
ledningsvev
Eksempel
tette veggene med mose
som etterledd i ord som
bjørnemose
bladmose
levermose
mosemyr
Eksempel
sette seg ned i den myke mosen
lav
(
1
I)
som etterledd i ord som
islandsmose
reinmose
Faste uttrykk
gro mose på
være ubevegelig altfor lenge
;
være utdatert eller preget av stillstand
har du tenkt å sitte der til det gror mose på deg?
et ord som det var begynt å gro mose på
ugler i mosen
(fra
dansk
, opprinnelig ‘ulver i myra’) noe mistenkelig
;
noe som ikke stemmer
Artikkelside
neimen
interjeksjon
Betydning og bruk
brukt som overrasket utrop
Eksempel
neimen
, er det deg!
Artikkelside
neste
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
latin
proximus
‘den nærmeste’
;
av
neste
(
2
II)
Betydning og bruk
mest
i religiøst språk
:
medmenneske
Eksempel
du skal elske din
neste
som deg selv
Artikkelside
nettvett
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
fornuftig oppførsel på
internett
(1)
;
jamfør
fjellvett
og
sjøvett
Eksempel
du må bruke nettvett og være forsiktig med å gi fra deg personlige opplysninger på nettet
Artikkelside
misunne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ønske seg noe en annen har
;
være bitter
eller
sjalu over at en annen har visse fordeler
;
ikke unne
Eksempel
jeg
misunner
deg som har råd til å reise utenlands
;
hun
misunte
dem den store hagen
;
jeg
misunner
deg ikke den oppgaven
Artikkelside
Nynorskordboka
286
oppslagsord
mas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mase
Tyding og bruk
langvarig arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(1)
,
kjas
(1)
,
stress
Døme
kav og mas
plagsamt snakk
;
gnål
Døme
det er eit stadig mas om pengar
;
for eit mas det er på deg!
Artikkelside
dør
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dyr
(
r
)
fleirtal
Tyding og bruk
rørleg plate til å opne og stengje ein inngang til eit skap, eit rom eller eit hus
Døme
ringje på døra
;
opne døra
;
late att døra til klesskapet
;
kan du lukke døra etter deg?
hugs å låse døra når du går!
opning i vegg for gjennomgang
;
døropning
Døme
gå ut gjennom døra
;
stå i døra
;
gå ut i døra
Faste uttrykk
feie for eiga dør
ordne sine eigne saker før ein bryr seg med andre
ho bør feie for eiga dør før ho kritiserer meg
;
fei for di eiga dør!
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
for opne dører
med tilgjenge for publikum
rettssaka gjekk for opne dører
gå frå dør til dør
gå frå hus til hus
dei gjekk frå dør til dør og samla inn pengar
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
;
teie
her er det best å gå stilt i dørene
halde døra open
la ei moglegheit vere open
dei held døra open for å ta opp att samarbeidet seinare
ikkje gje ved dørene
ikkje la nokon kome lett til noko
laget har ikkje tenkt å gje ved dørene i den viktige kampen
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kroken på døra
slutten på noko
;
det å avslutte ei verksemd
avgifta vart kroken på døra for verksemda
;
setje kroken på døra av økonomiske årsaker
møte seg sjølv i døra
seie eller gjere noko som ikkje er i samsvar med noko ein har sagt eller gjort før
politikaren møtte seg sjølv i døra da ho vart statsråd
renne ned dørene hos
plage med stadige besøk
naboungane renner ned dørene hos oss
setje stolen for døra
gje ultimatum
ho sette han stolen for døra
slå inn opne dører
kjempe for noko det alt er semje om
partiet slår inn opne dører med dette framlegget
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stå for døra
vere i kjømda
snart står påska for døra
vise nokon døra
sende ut
;
jage vekk
sjefen viste han døra etter å ha oppdaga underslaget
Artikkelside
kaste
2
II
kasta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kasta
Tyding og bruk
sende noko eller nokon gjennom lufta med handa eller reiskap
;
hive
(3)
;
slengje
Døme
kaste spyd
;
dei kasta jord på kista
;
ho kasta boka i veggen
slengje eller leggje frå seg
;
sleppe
(
3
III)
Døme
treet har kasta lauvet
;
dei kastar saman lauvet i ein dunge
;
kaste alt ein har i hendene
;
ho kastar jakka i varmen
;
han kasta fram eit forslag
gjere brå rørsle
Døme
han kastar med nakken
;
ho kasta bilen til sides for ikkje køyre på hjorten
vrake
(1)
Døme
ho vart kasta som leiar
;
du kastar vekk tida
;
dei kasta alle hemningar
setje
not
(
1
I)
eller
line
(
1
I
, 3)
i sjøen
Døme
kaste etter sild
;
dei kasta etter aure
sende
;
lage
Døme
kaste skugge
;
lyden vart kasta attende
i
overført tyding
: sende, overføre, skape
Døme
ho prøver å kaste mistanke på søstera
;
de kasta tvil over forklaringa
flytte med makt
;
jage ut
;
fordrive
Døme
politiet kasta han i fengsel
;
familien vart kasta på dør
om dyr: fø for tidleg, abortere
Døme
kua kasta kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste auga på
bli interessert i
investorane har kasta auga på Golsfjellet
;
han kasta auga sine på mediebransjen
kaste av seg
ta eller slengje av seg
;
kle av seg
dei kastar av seg kleda
;
ho kasta av seg ryggsekken
løne seg
;
gje forteneste
verksemda kastar lite av seg
i
overført tyding
: gjere seg fri frå
dei kasta av seg åket som hadde lege på dei så lenge
;
han kasta forbanninga av seg
;
vi har kasta av oss blygselen
kaste eit auge på
sjå snøgt og overflatisk på
han kasta eit auge på fotografiet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
ho kasta hansken til dei kommunale styresmaktene
kaste inn handkledet
i boksing: gje teikn om at boksaren gjev seg, og at kampen må avbrytast
gje opp, trekkje seg
ministeren måtte kaste inn handkledet etter skandalen
kaste jakka
ta av seg jakka
førebu seg på å ta eit krafttak
kaste korta
gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har
;
slutte å spele
i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kaste opp
grave ut
kaste opp ei grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kasta opp på scena
kaste over
sy rundt kanten med
kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressa vart kasta på dør da møtet tok til
kaste seg bort
gifte seg for tidleg eller med feil person
ho kasta seg bort til ein fattiggut
;
du kan ikkje kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
gjere noko med ein gong utan planlegging
når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut
;
eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut
kaste seg ut/inn i
begynne å gjere noko med stor begeistring
eg kastar meg inn i debatten
;
han kasta seg ut i leiken
kaste seg
slengje eller vri brått på kroppen
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonane
kome som kasta på
kome uplanlagd eller utan forvarsel
snøen kjem alltid som kasta på dei
;
at han ynskte skilsmisse, kom som kasta på meg
Artikkelside
der
adverb
Opphav
norrønt
þar
Tyding og bruk
på den staden (eit stykke unna)
;
til skilnad frå
her
Døme
der ute
;
dei der
;
sjå der kjem dei!
set stolen der!
eg kjenner alle som var der
;
dei driv på til dei ligg der
;
dei fann huset, men det var ingen heime der
på det punktet
Døme
der fekk du!
saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko
;
jamfør
derre
Døme
han der er ikkje bra for deg
;
ho der er jammen skarp
;
det der er ikkje noko for meg
brukt som formelt
subjekt
:
det
(
3
III
, 1)
Døme
der var ulv i skogen
brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
Døme
huset der dei bur
;
staden der dei sist såg han
Faste uttrykk
der og da
på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
det hende der og da
;
der og da bestemte vi oss for å bli med
her og der
på spreidde stader
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside
lette
3
III
letta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
létta
;
jamfør
lett
Tyding og bruk
gjere lettare
;
gjere mindre vanskeleg
Døme
lette ei bør
;
maskinen vil lette arbeidet ein god del
;
lette tilgjenget til høgare utdanning
frigjere (frå plager og uro)
;
gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
Døme
lette trykket i behaldaren
;
eg skulle gjerne letta sorga for deg
;
eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
rane
(
2
II)
Døme
bli letta for pengar
lyfte litt
;
heve (seg)
Døme
lette på skapet for å kike under
;
lette på loket
;
flyet letta frå rullebana
;
vi får snart lette på oss og kome oss heim
letne
(2)
,
klarne
(1)
Døme
skodda letta
;
det lettar opp
Faste uttrykk
lette anker
dra inn anker
lette hjartet
fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
eg treng å få letta hjartet mitt
lette samvitet
vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
puste letta ut
kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside
lett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
léttr
Tyding og bruk
som har etter måten lita vekt
;
motsett
tung
(1)
Døme
ei lett bør
;
han er blitt fleire kilo lettare det siste året
;
vere kledd i lette sommarklede
makeleg
(2)
;
enkel
;
motsett
vanskeleg
Døme
eit lett arbeid
;
vere eit lett bytte for nokon
;
det er det lett for deg å seie!
dei er lette å lure
svak, mild
;
liten
Døme
dei fekk ei lett straff
;
det var lett regn under turen
;
eg åt berre eit lett måltid før eg la meg
;
dei fekk berre lett feber og litt hoste
brukt som adverb: til ein viss grad, litt
Døme
kjøtet skal brunast lett
;
elevane var lettare forvirra etter forklaringa
;
han vart berre lettare skadd
sorglaus
,
glad
(
2
II
, 1)
Døme
ha eit lyst og lett sinn
utan å anstrengje seg
;
naturleg
(5)
Døme
gå med lette steg
brukt som adverb:
samtala glei lett
om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
brukt som
adverb
: utan særleg grunn
eller
påverknad
Døme
ho blir lett sint
Faste uttrykk
bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
ha lett for det
ha gode evner
;
vere oppvakt
lett bris
svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
lett musikk
musikk som ikkje er krevjande
;
underhaldningsmusikk
lett om hjartet
glad til sinns, utan uro i seg
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
lett på tå
med lette fotrørsler
lett som ei fjør
med veldig låg vekt
lettare sagt enn gjort
vanskelegare å gjere enn det ser ut til
ta lett på
handsame eller vurdere overflatisk
ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
det er
nokon
som spør etter deg
;
det er noko i vegen med bilen
;
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
det hende meg noko underleg i går
;
dei kjøpte nokre pærer
;
du kan få nokre få
;
nokre var samde, andre protesterte
;
såg du
nokon
sauer? Nei, eg såg ikkje
nokon
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
kjøpe noko pærer
;
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
Artikkelside
få
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
Tyding og bruk
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Døme
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Døme
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Døme
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Døme
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Døme
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Døme
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Døme
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Faste uttrykk
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Artikkelside
lukke
3
III
lukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Tyding og bruk
late att
;
ha att
;
motsett
opne
(1)
Døme
lukke att vindauget
;
kan du lukke døra etter deg?
han lukka pc-en for dagen
stengje
(1)
,
låse
(1)
Døme
dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
brukt som
adjektiv
: stengt
Døme
eit lukka vindauge
;
saka vart drøfta i eit lukka møte
;
han er ein heller lukka person
;
ho er medlem i ei lukka foreining
Faste uttrykk
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
lukka andlet
andlet som ikkje røper noko
;
mørkt eller uttrykkslaust andlet
lukka avdeling
del av psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at pasientane ikkje kan gå ut utan tilsyn
lukka bil
bil med fast tak
;
til skilnad frå
kabriolet
(1)
lukka land
land ein ikkje fritt kan reise til
fagområde ein ikkje skjøner
moderne målarkunst er eit lukka land for meg
lukka studium
studium med avgrensa opptak
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
lukke munnen på
få til å teie
resultata lukka munnen på kritikarane
lukke opp
late opp
;
opne
lukke opp grinda
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside
melde
3
III
melda
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘forråde’
Tyding og bruk
seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
Døme
melde saka til lensmannen
;
bli meld for ærekrenking
gje til kjenne
;
gje beskjed om, varsle
;
kunngjere, rapportere
Døme
kven kan eg melde?
melde brann
;
melde forfall
;
det er meldt regn
;
avisene melder om nye kampar ved fronten
;
har du noko nytt å melde ?
sende
tekstmelding
Døme
kan du melde meg når du er komen heim?
i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
Døme
melde to spar
;
melde pass
;
det er din tur til å melde
gje ei (skriftleg) vurdering av
;
omtale offentleg
Døme
melde nye bøker
;
han melde plata i avisa
Faste uttrykk
med respekt å melde
om eg så må seie
;
orsak uttrykket
;
sant å seie
dette er, med respekt å melde, berre tøv
melde frå
varsle
dei melde frå om brannen
melde inn
registrere som medlem
melde seg inn i eit lag
;
dei melde klubben inn i forbundet
melde opp
registrere for eksamen eller anna prøve
melde seg opp til eksamen
;
det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
melde på
registrere som deltakar
ho melde seg på franskurset
;
skiforbundet har meldt han på til løpet
melde seg
(møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen
;
melde seg til teneste
;
det har meldt seg ni søkjarar
vise seg, kome
vanskane melder seg
;
sjukdomen melde seg alt i barndomen
melde ut
seie opp medlemskap
ho melde seg ut av partiet
;
dei vil melde landet ut av EU
ikkje lenger vere ein del av
du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 30
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100