Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
111 treff
Bokmålsordboka
48
oppslagsord
sølvbryllup
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(fest på) 25-års bryllupsdag
Artikkelside
strev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
streve
Betydning og bruk
slit
(
1
I)
,
anstrengelse
Eksempel
etter flere års
strev
lyktes det
;
slit og
strev
;
ha et svare
strev
med noe
mest i
sammensetninger
: bestrebelse, organisert arbeid
Eksempel
mål
strev
, bak
strev
Artikkelside
straff
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gjengjeld for ulydighet, forgåelse
Eksempel
få
straff
som fortjent
;
straffen
lød på to års ubetinget fengsel
;
fengsels
straff
, døds
straff
;
komme på
straff
–
komme på straffeanstalt
Faste uttrykk
sone sin straff
sitte i fengsel; bøte for et lovbrudd
Artikkelside
stiftelsesdag
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(års)dag for stiftelse
Artikkelside
sikring
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å sikre
Eksempel
bygge en demning til
sikring
mot flom
;
bli dømt til fire års fengsel og tre års
sikring
Artikkelside
separere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
Betydning og bruk
atskille
,
skille
(
2
II)
Eksempel
bli separert etter flere års ekteskap
–
få separasjon
;
separere
melk
–
skille fløten fra melka med separator
Artikkelside
pensjonspoeng
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mål på ett års arbeidsinntekt som regnes ut etter en viss formel, og som senere legges til grunn når en skal regne ut pensjonen til en arbeidstaker
Eksempel
opptjene
pensjonspoeng
Artikkelside
parallell
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
parallell
(
2
II)
Betydning og bruk
rett linje som er parallell med en rett linje
eller
et plan
;
plan som er parallelt med en rett linje
eller
et annet plan
motstykke, tilsvarende
eller
samsvarende fenomen
Eksempel
tilfellet er uten
paralleller
–
enestående, uten sidestykke
;
utviklingen har
paralleller
i andre land
;
det er lett å peke på
paralleller
til dette forholdet
en av flere skoleklasser på samme års-
eller
undervisningstrinn
Eksempel
en fem
parallellers
ungdomsskole
Artikkelside
forvisning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
forvise
(1)
;
deportasjon
Eksempel
han ble dømt til 12 års forvisning
;
fem kampers forvisning
Artikkelside
forskning
,
forsking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
forske
Betydning og bruk
det å skape ny kunnskap gjennom vitenskapelige metoder
;
vitenskapelig gransking
Eksempel
fri
forskning
;
ren
forskning
;
forskningen
bør være forutsetningsløs
;
produktet er et resultat av mange års
forskning
;
drive
forskning
;
dele tiden mellom undervisning og
forskning
;
forskning viser at...
Faste uttrykk
anvendt forskning
bruk av et teoretisk
fagområde
til
forskning
på et annet, ofte mer praktisk rettet område
;
til forskjell fra
grunnforskning
Artikkelside
Nynorskordboka
63
oppslagsord
hauste
hausta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hausta
,
opphavleg
‘bli haust’
Tyding og bruk
samle inn og få
avlinga
under tak
Døme
vi kjem til å hauste tidleg i år
;
eg har hausta inn epla
;
ho hausta honningen frå bikubene
;
dei haustar inn kveiten allereie
i
overført tyding
:
få
(
2
II
, 1)
eller
oppnå
noko som løn eller resultat av ein innsats
Døme
ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane
;
han hausta anerkjenning for arbeidet
Faste uttrykk
det haustast
det går mot haust
det haustast og trea blir gule
ein haustar som ein sår
ein får dei resultata ein fortener
hauste fruktene av noko
nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
hauste juletreet
ta pynten av juletreet
hauste storm
få sterk kritikk for noko
;
jamfør
så vind og hauste storm
dei har hausta stor storm med planane sine
så vind og hauste storm
seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside
gullbryllaup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(fest på) 50-års bryllaupsdag
Døme
feire gullbryllaup
Artikkelside
fôring
1
I
,
foring
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
fôre
(
4
IV)
Døme
kunnskap om fôring og stell av husdyr
;
fôring med kraftfôr
som etterledd i ord som
inneforing
vinterforing
mengd eller rasjon med
fôr
(
3
III
, 1)
Døme
eitt års fôring
Artikkelside
garanti
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
garantere
(1)
, gå god for, forsikre om
;
visse
(
1
I)
Døme
krevje garanti for at noko skal bli gjort
det å stille økonomisk tryggleik
Døme
gje garanti for lånet
;
stille garanti for drifta
tidsavgrensa forplikting som ein seljar har til å erstatte eller reparere ei vare ved feil eller mangel
Døme
uret har to års garanti
Artikkelside
drivlinje
,
drivline
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av eit køyretøy som (produserer og) overfører
drivkraft
(1)
til hjula og driv køyretøyet framover
;
samnemning på
kløtsj
(1)
,
girkasse
,
akslingar
og liknande, nokre gonger også
motor
;
drivverk
(2)
Døme
elektrisk drivlinje
;
dei fekk sju års garanti på drivlinja til bilen
Artikkelside
skiljast
verb
Vis bøying
Opphav
av
skilje
(
2
II)
Tyding og bruk
refl: bli skild frå, bli ferdig med
Døme
han skilst med universitetet
resiprokt: (om fleire) gå frå einannan
;
avslutte hopehav
Døme
skiljast som gode vener
;
skiljast etter ti års ekteskap
Artikkelside
åttiårs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
jamfør
-års
Artikkelside
åtteårs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er åtte år gammal
Døme
ei åtteårs jente
–
jamfør
-års
(1)
som varer i åtte år
;
jamfør
-års
(2)
Artikkelside
år
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
tidsrom som svarer (om lag) til krinsløpet til jorda rundt sola, oftast rekna frå nyttår til nyttår
Døme
året er inndelt i 12 månader, 52 veker og 365, i skotår 366, dagar
;
i byrjinga av året
;
dette året
;
modellen er ny av året
;
han er ferdig til neste år
;
ein blir eldre for kvart år som går
ofte nemnt med eit tal til å merkje ut eit visst slikt tidsrom innanfor ei tidsrekning:
i året 2006
;
år etter år
etter
tysk
: heile tida
år ut og år inn
år om anna
–
kvart år, årleg
tidsrom på 12 månader (brukt som mål for tid og alder)
Døme
han vart verande der eit heilt år
;
det er to år til ho skal gå av
;
det er mange år sidan vi såg kvarandre
;
eit par års tid
;
gjennom åra, gjennom alle år
;
ho er 20 år gammal
;
i unge år
;
år og dag
–
lenge;
jamfør
dag
(3)
år
(
3
III
, 1)
med omsyn til grøde
eller
næring
;
åring
(
1
I)
;
år (III,1) med tanke på korleis visse (natur)fenomen ovrar seg
Døme
eit godt år for jordbruket
;
sju feite og sju magre år
–
jamfør
1. Mos 41
òg i sms som
til dømes
bærår
kronår
lemenår
Faste uttrykk
borgarleg år
kalenderår
dra på åra
eldast
fylle år
ha fødselsdag
førre året
året som var
;
i fjor
;
forkorta
f.å.
ein liten nedgang samanlikna med førre året
i år
dette kalenderåret
han blir sju år i år
med åra
med alderen
oppe i åra
noko gammal
til års
til neste år
;
òg: gammal
han er noko til års
Artikkelside
årleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
árligr
Tyding og bruk
som går føre seg kvart år, som kjem att kvart år
Døme
årlege
storting
;
mange dyrearter gjennomfører
årlege
vandringar
i
uttrykk
:
årleg
års
el.
års
årleg
–
årlegårs
som gjeld for året, for eit tidsrom på eitt år
Døme
ei fast
årleg
inntekt
;
eit
årleg
tap for landet
;
10 %
årleg
rente
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100