Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
164 treff
Bokmålsordboka
65
oppslagsord
manglestokk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mangle
(
2
II)
Betydning og bruk
rund stokk til å vikle lintøy på når det skal mangles
Artikkelside
lengde
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lengd
, av
lang
Betydning og bruk
avstand mellom to endepunkter
;
langside
;
lengderetning
;
til forskjell fra
høyde
(
2
II
, 1)
og
bredde
(
1
I
, 1)
Eksempel
lengde
og bredde
som etterledd i ord som
armlengde
bølgelengde
kabellengde
langt og smalt stykke av noe
Eksempel
kappe en stokk opp i lengder på 60 cm
så lang tid som noe varer
avstand fra nullmeridianen til et sted, målt i grader på ekvator
;
jamfør
bredde
(
1
I
, 4)
Eksempel
Vardø ligger på 31° østlig
lengde
Faste uttrykk
i lengden
i det lange løp
;
etter som tiden går
dette går ikke i lengden
strekke seg i lengden
vokse seg høyere
Artikkelside
kult
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kalv
Betydning og bruk
knust stein mellom 8 og 20 cm som brukes til veianlegg, støping
og lignende
rundt, kraftig dyr eller menneske
Eksempel
han er blitt en ordentlig
kult
;
ørreten var en fin
kult
på halvkiloen
liten stokk eller pinne
;
kubbe
(
1
I)
;
jamfør
rorkult
Artikkelside
lavett
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
lavetˊt
Opphav
gjennom
tysk
;
fra
fransk
l’affût
, av
fût
‘skaft, stokk’
Betydning og bruk
understell
på hjul for transport av tunge skytevåpen,
for eksempel
kanoner
Artikkelside
kølle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
beslektet
med
kolv
og
kolbe
Betydning og bruk
slagvåpen som består av en stokk
Eksempel
politiet var utstyrt med
køller
stokk med rundt eller flatt hode som brukes til å slå ball eller puck med i
for eksempel
bandy, golf, krokket og ishockey
Artikkelside
kø
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
cauda
‘hale’
Betydning og bruk
rekke av personer
eller
kjøretøyer som venter på tur for å komme til eller for å komme videre
Eksempel
stille seg i kø
;
de står i kø
;
bryte ut av køen
;
snike i køen
;
køen strekker seg flere hundre meter
siste og største del av en militæravdeling på marsj
Eksempel
slutte seg til køen
om
eldre
forhold
: underplagg for kvinner som ble brukt for å få skjørtet til å stå ut bak
stokk å støte kulene med i biljard
eller
couronne
Artikkelside
falanks
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
falanˊks
;
falanˊgs
Opphav
fra
gresk
‘rund stokk, slagorden, fingerledd, tåledd’
Betydning og bruk
gresk-makedonsk slagorden i oldtiden
politisk gruppe
;
kamporganisasjon
ledd eller bein i finger
eller
tå
Artikkelside
kavle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kafli
;
jamfør
kabbe
(
1
I)
og
kjevle
(
1
I)
Betydning og bruk
rundt trestykke
;
kjevle
(
1
I
, 1)
;
valse
(
1
I)
, rull til
mangletre
;
kavl
(3)
stokk i
kavlebru
eller
klopp
(1)
;
kavl
(2)
Artikkelside
kavl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
kavle
(
1
I)
Betydning og bruk
flytholt
på fiskegarn
stokk i
kavlebru
eller
klopp
(1)
;
kavle
(
1
I
, 2)
rundt trestykke
;
valse
(
1
I)
,
kjevle
(
1
I
, 1)
;
kavle
(
1
I
, 1)
Artikkelside
stykke
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stykki
;
beslektet
med
stokk
(
1
I)
Betydning og bruk
stump, bit, avskåret del
Eksempel
bryte av et
stykke
sjokolade
;
gå i
stykker
–
i knas, i filler
;
rive i stumper og
stykker
;
skjære et
stykke
av kaka
;
et
stykke
smørbrød
del
,
parti
lese et
stykke
av en bok
;
et
stykke
av åkeren
eksemplar,
forkorting
stk.
;
ting
(
1
I
, 2)
,
gjenstand
Eksempel
arve
stykke
;
eplene koster 2 kr
stykket
;
kjøpe fire
stykker
av hvert slag
;
det kommer fem
stykker
til middag
strekning
(2)
Eksempel
følge en et
stykke
(på vei)
;
hytta lå et
stykke
fra sjøen
artikkel
,
fortelling
Eksempel
skrive et
stykke
i avisen
dokument
,
skrivelse
akt
stykke
, skrift
stykke
kunstnerisk arbeid
Eksempel
et
stykke
av Ibsen
;
kino
stykke
;
spille
stykker
av Grieg
ytelse
, arbeidsoppgave
Eksempel
et godt
stykke
arbeid
;
et glimrende
stykke
teaterkunst
;
et stivt
stykke
–
frekk, drøy opptreden
;
prøve
stykke
, svenne
stykke
, mester
stykke
, regne
stykke
bedrift
kars
stykke
, kunst
stykke
;
i det
stykket
er de like
–
på det punktet
Faste uttrykk
når det kommer til stykket
når det virkelig gjelder
stykke for stykke
bit for bit
to alen av samme stykke
to av samme (dårlige) slag
Artikkelside
Nynorskordboka
99
oppslagsord
lump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tilnamn
lumpr
;
truleg frå
lågtysk
eller
nederlandsk
lomp
‘klump, stykke, fille’
Tyding og bruk
avsaga ende av ein stokk
;
vedkubbe
firkanta stykke torv
arbeidsklede
Artikkelside
kolv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kolfr
Tyding og bruk
fritthengande metallstong i bjølle eller klokke
;
knebel
(
1
I)
pilforma ende på bøyelen i ein eldre type hengjelås
liten stokk
;
kolbe
(1)
Artikkelside
meterstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lang, ofte leddelt, stokk inndelt i
metriske
einingar som millimeter, centimeter og desimeter
;
jamfør
tommestokk
Døme
eg har sjølv målt det opp med meterstokk
Artikkelside
malmstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stokk med mykje
malm
(
1
I
, 3)
;
alstokk
Artikkelside
klovning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klofningr
Tyding og bruk
kvar av dei to delane ein stokk er kløyvd i
Artikkelside
klove
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klofi
Tyding og bruk
vinkel
;
skar
(
2
II)
stong, stokk med kløft
;
klemme
(
1
I)
Artikkelside
manglestokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
mangle
(
2
II)
Tyding og bruk
rund stokk til å vikle lintøy kring når det skal manglast
Artikkelside
lengd
,
lengde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lengd
, av
lang
Tyding og bruk
avstand mellom to endepunkt
;
langside
;
lengderetning
;
til skilnad frå
høgd
(1)
og
breidd
(
1
I
, 1)
Døme
måle lengda og breidda på eit rom
som etterledd i ord som
armlengd
bølgjelengd
kabellengd
stykke av noko langt og smalt
Døme
kappe ein stokk opp i lengder på 60 cm
så lang tid som noko varer
avstand frå nullmeridianen til ein stad, målt i grader på ekvator
;
jamfør
breidd
(
1
I
, 4)
Døme
Vardø ligg på 31° austleg lengd
Faste uttrykk
i lengda
på lang sikt
;
etter som tida går
dette går ikkje i lengda
strekkje seg i lengda
vekse seg høgare
Artikkelside
som
2
II
subjunksjon
Opphav
norrønt
sem
;
seint
norrønt
som
og
sum
Tyding og bruk
brukt ved samanlikning
;
som liknar, på same måten som
;
liksom
(
1
I)
Døme
arbeide søndag som måndag
;
svart som ein feiar
;
det var som fanden
;
vere blid som alltid
;
ingenting var som før
;
vere som ein far for ein
;
sitje som på nåler
;
han pusta som ein blåsebelg
;
rekne nokon som sin eigen
;
som det står skrive
brukt om eigenskap, rolle eller kategori
Døme
her leikte eg som barn
;
som forfattar har ho gjort det godt
;
han jobbar som sjukepleiar
;
du er minst like smart som eg er
;
metall som gull, sølv og kopar
brukt om føremål eller oppgåve
Døme
bruke noko som mønster
;
bruke ein stokk som våpen
;
få noko som gåve
;
tene som ei orsaking
innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
Døme
du skulle skamme deg, som du syter
;
som stoda er no, held vi oss heime
;
kom som du er
;
trøytt som han var, gjekk han rett i seng
innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid
;
etter kvart som, medan
Døme
som dagane gjekk, vart det lysare
;
som vi sat der og prata, gjekk det i døra
innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla
relativsetning
som seier noko om eit anna ledd i same frase
Døme
den kona som du ser der borte, er naboen min
;
bladet, som var dyrt, hadde fine bilete
;
den garden som han var oppvaksen på
;
hit som vi no er komne
;
det er eg som har gjort det
;
det gjekk gale, noko som var venta
brukt saman med adverb i
superlativ
for å forsterke
Døme
medan dei slost som verst
;
som oftast er vi på hytta i helgene
;
han var innom som snarast
brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
Døme
som du tullar
;
å, som det lyser
;
som eg har sakna deg!
Faste uttrykk
som om
innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
det såg ut som om lynet hadde slått ned
;
ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
som så
brukt til å skildre storleik
treet var vel så høgt som så
Artikkelside
klauv
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klauf
;
samanheng med
kløyve
Tyding og bruk
hornkapsel kring kvart av dei ytste tåledda hos partåa hovdyr
kløft, skore i enden på ein stokk
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100