Artikkelside

Bokmålsordboka

kavle 1

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en kavlekavlenkavlerkavlene

Opphav

norrønt kafli; jamfør kabbe (1 og kjevle (1

Betydning og bruk

  1. rundt trestykke;
    valse (1, rull til mangletre;
  2. stokk i kavlebru eller klopp (1);