Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
120 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
Nynorskordboka
118
oppslagsord
monoton
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
, av
tonos
‘tone’
Tyding og bruk
om lyd eller røyst: med same tone(høgd) heile tida
;
einstonig
Døme
ei monoton røyst
som vantar variasjon
;
einsformig, skiftelaus, keisam
Døme
leve eit monotont liv
Artikkelside
kommandorøyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sterk, klar røyst som høver til å
kommandere
(1)
med
;
kommandostemme
Artikkelside
mezzosopran
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
messo-
;
metso-
Opphav
frå italiensk, førsteleddet av
mezzo
‘halv, middels’
Tyding og bruk
røyst som ligg mellom
sopran
(1)
og
alt
(
1
I
, 1)
songar om syng
mezzosopran
(1)
Artikkelside
klokkerein
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som lyder reint og klart som ei
klokke
(
1
I
, 1)
;
klokkeklar
Døme
syngje med klokkerein røyst
Artikkelside
kvine
kvina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvína
Tyding og bruk
gje ein høg, skjerande, pipande lyd
Døme
kvine av fryd
;
kulene kvein om øyra
tale med høg, pipande røyst
Døme
kvine når ein snakkar
Faste uttrykk
gå så det kvin
gå svært godt
salet går så det kvin
Artikkelside
mannsrøyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
røyst til ein mann
Artikkelside
mannemål
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
mål
(
2
II)
Tyding og bruk
røyst til eit menneske
Døme
det vart slikt ståk at ein høyrde ikkje mannemål
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
ta ein sjanse, risiko
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
logopedi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
, av
gresk
logos
‘ord, tale’ og
paideia
‘opplæring’
Tyding og bruk
fagområde som gjeld (behandling av) vanskar med tale, språk, røyst, svelging eller lese- og skrivevanskar
Artikkelside
klinge
2
II
klinga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klingja
‘ringje med klokke’
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
gje klang
;
lyde melodisk
Døme
klokka klang
;
instrumenta kling i lag
om røyst, lyd: tone eller lyde reint eller klart
brukt som adjektiv
ein klingande latter
ha ein viss språktone
Døme
klingande hallingmål
høyrast ut som
;
gje inntrykk av
Døme
det kling russisk
lyde særmerkt eller slåande
Døme
eit namn som kling godt
Faste uttrykk
klingande mynt
kontantar
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100