Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
92 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

det er ikke mitt bord

Betydning og bruk

det er ikke mitt ansvarsområde;
Se: bord
Artikkelside

ta opp hansken

Betydning og bruk

ta imot utfordringen;
Se: hanske
Eksempel
  • jeg får ta opp hansken og gjøre mitt beste
Artikkelside

etter ens hjerte

Betydning og bruk

etter ens ønske;
Se: hjerte
Eksempel
  • det er et prosjekt etter mitt hjerte;
  • et spennende spill helt etter hans hjerte
Artikkelside

jeg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av jeg (2

Betydning og bruk

  1. ens egen person;
    ens egentlige karakter eller personlighet;
    Eksempel
    • bare være opptatt av sitt eget jeg;
    • jeget og omverdenen;
    • finne sitt sanne jeg
  2. forteller i 1. person entall i en litterær tekst
    Eksempel
    • det lyriske jeget

Faste uttrykk

  • mitt andre jeg
    • den skjulte eller ukjente siden av personligheten
      • avsløre sitt andre jeg
  • mitt bedre jeg
    den moralske delen av personligheten;
    det gode i en person
    • appellere til hans bedre jeg
Artikkelside

hjem 1

substantiv intetkjønn

heim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Betydning og bruk

  1. bolig som er en persons private oppholdssted;
    fellesskap av mennesker som bor sammen
    Eksempel
    • få sitt eget hjem;
    • skape seg et lunt og trivelig hjem;
    • denne hybelen har vært hjemmet mitt i to år;
    • komme fra et godt hjem
  2. institusjon som er bolig for folk som ikke har et eget hjem (1, 1) eller som ikke kan bo hjemme
    Eksempel
    • de besøkte ofte beboerne på hjemmet
Artikkelside

hjerte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjarta

Betydning og bruk

  1. knyttnevestor hul muskel i blodkarsystemet som pumper blodet rundt i kroppen
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • ha vondt i hjertet;
    • kula traff midt i hjertet;
    • hjertet hamret i brystet på meg
  2. hjerte (1) tenkt som sete for livsfunksjonene, følelser, sinnstilstander
    Eksempel
    • bli så redd at hjertet står stille;
    • en klam hånd grep meg om hjertet;
    • gjøre noe med lett hjerte;
    • stå ens hjerte nær
  3. noe som ligner hjerte (1)
    Eksempel
    • et hus med hjerte i døra;
    • et halsbånd med hjerte i gull
  4. innerste del, kjerne
    Eksempel
    • være fra hjertet av Norge

Faste uttrykk

  • alt hva hjertet begjærer
    alt hva en ønsker seg
  • av hele sitt hjerte
    dypt, inderlig
    • elske en av hele sitt hjerte;
    • han elsker Start av hele sitt hjerte
  • bære et barn under hjertet
    være gravid
  • det hjertet er fullt av, løper munnen over med
    det en er svært opptatt av, greier en ikke å la være å snakke om
  • etter ens hjerte
    etter ens ønske
    • det er et prosjekt etter mitt hjerte;
    • et spennende spill helt etter hans hjerte
  • granske hjerte og nyrer
    granske sinnets innerste tanker
  • ha hjerte for
    vise medfølelse med, omsorg for
  • ha hjertet på rette sted
    være modig; være godhjertet
  • ha noe på hjertet
    ha noe å fortelle
  • i sitt hjerte
    innerst inne
    • i sitt hjerte er han borgerlig
  • ikke ha hjerte til
    ikke kunne få seg til
  • komme fra hjertet
    være oppriktig, alvorlig ment
  • legge seg noe på hjertet
    legge seg noe på sinne, innprente seg
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • ligge på hjertet
    ha trang til å tale om
  • med hjertet i halsen
    svært spent, redd
  • med hånden på hjertet
    for å være helt ærlig
  • mitt hjerte banker for
    jeg er glad i, forelsket i
    • mitt hjerte banker for ham
  • på fastende hjerte
    uten å ha spist
  • skjære i hjertet
    gjøre (noen) vondt; jamfør hjerteskjærende
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • tape sitt hjerte til
    bli forelsket i
  • varm om hjertet
    glad, rørt
  • vinne alles hjerter
    vinne alle for seg;
    få alles sympati
Artikkelside

hanske

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hanzki; av lavtysk hantscho, hantsche ‘håndsko’

Betydning og bruk

klesplagg av ull, skinn, bomull, gummi eller lignende til hendene, vanligvis med særskilt rom for hver finger
Eksempel
  • en dame med hatt og hvite hansker

Faste uttrykk

  • kaste hansken
    utfordre til strid eller debatt
    • han kaster hansken til forskerne
  • som hånd i hanske
    (som passer) svært godt
    • vi passer sammen som hånd i hanske
  • ta opp hansken
    ta imot utfordringen
    • jeg får ta opp hansken og gjøre mitt beste
Artikkelside

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

  1. gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Eksempel
    • grave etter gull;
    • tro som gull;
    • hun er verdt sin vekt i gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
    Eksempel
    • et gull armbåndsur
  3. legering (2) av gull (1) og annet metall
    Eksempel
    • et kjede i gull;
    • en ring av gull;
    • få Kongens fortjenestemedalje i gull
  4. rikdom, penger
    Eksempel
    • eie gods og gull
  5. Eksempel
    • ta gull i hopp
  6. noe skinnende, gyllen farge
    Eksempel
    • mønster i blått og gull
  7. som kjælenavn
    Eksempel
    • gullet mitt!

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    svært god
  • ha et hjerte av gull
    være svært snill
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt
Artikkelside

gebet

substantiv intetkjønn

Uttale

gebeˊt

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘befaling, maktområde’

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er utenfor mitt gebet
Artikkelside

barndomshjem

substantiv intetkjønn

barndomsheim

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hjem en har vokst opp i
Eksempel
  • han bor nå i barndomshjemmet;
  • huset er barndomshjemmet mitt
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

hjarte, hjarta 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjarta

Tyding og bruk

  1. muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • hjartet banka hardt etter løpet
  2. om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar og liknande: hug (1, sjel, sinn (1;
    Døme
    • kjenne uro i hjartet;
    • gjere noko med lett hjarte;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • av alt mitt hjarte el.;
    • bli varm om hjartet;
    • opne hjartet sitt for ein;
    • bli så redd at hjartet står stille;
    • hjartet heldt på å breste av sorg;
    • hjartet hoppa i han av glede
  4. hjarteliknande ting av ymist slag
    Døme
    • eit hus med hjarte i døra;
    • eit halsband med hjarte i gull
  5. inste del, kjerne
    Døme
    • i hjartet av Oslo

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
  • ha eit godt hjarte
    vere snill og miskunnsam
  • ha eit hjarte av stein
    vere kjenslelaus
  • ha hjarte for
    ha medkjensle med, vise omsut for
    • ha hjarte for andre
  • ha hjartet på rette staden
    vere godhjarta
  • ha noko på hjartet
    ha noko å fortelje
  • i hjartet
    inst inne
    • i hjartet er han venstremann
  • ikkje ha hjarte til
    ikkje få seg til å gjere noko
  • kome frå hjartet
    vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
  • leggje seg noko på hjartet
    innprente seg
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • liggje på hjartet
    kjenne trong til å tale om
    • det er noko som ligg meg på hjartet
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hjartet i halsen
    svært spent eller redd
  • miste hjartet til
    bli glad i (nokon)
  • på fastande hjarte
    utan å ha ete
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
Artikkelside

himmelfallen

adjektiv

Tyding og bruk

særs forundra
Døme
  • ho vart himmelfallen over bokvalet mitt
Artikkelside

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimer/glimrar/glitrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd
Artikkelside

gebet

substantiv inkjekjønn

Uttale

gebeˊt

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘ordre, maktområde’

Tyding og bruk

(emne)område, fagfelt
Døme
  • dette er ikkje mitt gebet
Artikkelside

banksamband

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bank (1

Tyding og bruk

bank (2, 1) som ein bruker fast
Døme
  • banksambandet mitt;
  • firmaet har gode banksamband
Artikkelside

ættlekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. einskilt ledd i ei slektslinje;
    ledd, lut i ei avstammingsrekkje;
    Døme
    • etter fire ættledd vart løysingen fri bonde;
    • ætta sit på garden i femte ættleddet
  2. menneske (dyr, vokstrar) som er fødde nokolunde samstundes;
    Døme
    • dei fleste av oss i mitt ættledd;
    • det yngre, eldre ættleddet
  3. Døme
    • for fleire ættledd sidan;
    • tuberkulosen har herja i fleire ættledd
Artikkelside

ættledd

substantiv inkjekjønn

ættled

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. einskilt ledd i ei slektslinje;
    ledd, lut i ei avstammingsrekkje;
    Døme
    • etter fire ættledd vart løysingen fri bonde;
    • ætta sit på garden i femte ættleddet
  2. menneske (dyr, vokstrar) som er fødde nokolunde samstundes;
    Døme
    • dei fleste av oss i mitt ættledd;
    • det yngre, eldre ættleddet
  3. Døme
    • for fleire ættledd sidan;
    • tuberkulosen har herja i fleire ættledd
Artikkelside

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; av aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau, ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • øyde nista si;
    • han har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes, øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss
    • ta livet av, tyne
      • øyde udyra;
      • øyde ut (el. av) reven

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    òg: sløse bort
  • øyde ut
    rydde ut
Artikkelside

være 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt væri; av vær (3

Tyding og bruk

  1. det å vere eller finnast på ein stad;
    Døme
    • nærvære;
    • tilvære
  2. stad der ein held til;
  3. kjerald, rom som noko kan vere i
    Døme
    • har du eit være til dette mjølet?
  4. (det ein har i) forvaring
    Døme
    • det finst ikkje i mitt være
Artikkelside

vitende

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt vitend ‘medvit, kunnskap’; av vite

Tyding og bruk

det at ein veit, har kjennskap til noko
Døme
  • med vitende og vilje

Faste uttrykk

  • med mitt vitende
    så langt eg veit
Artikkelside
Side 3 av 5