Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
163 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

nappe

verb

Opphav

beslektet med norrønt hneppa ‘presse, trykke’

Betydning og bruk

  1. gripe og rykke til seg
    Eksempel
    • fisken nappet;
    • nappe ut støpselet fra stikkontakten;
    • nappe øyebryn med pinsett;
    • nappe til seg bilnøklene og stikke
  2. stjele
    Eksempel
    • tyven nappet veska hennes
Artikkelside

nask

adjektiv

Opphav

beslektet med naten ‘rask, pågående’

Betydning og bruk

  1. rask, kjapp, pågående, grådig
    Eksempel
    • fisken var nask etter agnet;
    • hun er nask til å lære
  2. hard, tøff, bitende
    Eksempel
    • en nask vinter
Artikkelside

minstepris

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

laveste pris en kan selge en vare for
Eksempel
  • fastsette en minstepris for fisken
Artikkelside

som

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; sent norrønt som og sum

Betydning og bruk

  1. brukt ved sammenligning;
    som ligner, liksom, på samme måte som
    Eksempel
    • han kler seg som en laps;
    • skoene ser ut som de er av glass;
    • du er like smart som hun er;
    • han snakker som en bok;
    • det blir som jeg har sagt
  2. brukt om egenskap, rolle eller kategori
    Eksempel
    • hun arbeider som ingeniør;
    • som frivillig har han møtt mange interessante personer;
    • jeg sender det som et vedlegg til e-posten;
    • treslag som ask, eik og bjørk;
    • metaller som gull, sølv, jern og kobber
  3. brukt om oppgave eller formål
    Eksempel
    • han bruker en blyant som taktstokk;
    • dette får tjene som unnskyldning
  4. innleder en leddsetning som uttrykker måte, tilstand eller begrunnelse
    Eksempel
    • som situasjonen er i dag, kan vi ikke gjøre noe;
    • sånn som det er nå, kan vi ikke ha det;
    • trøtt som han var, gikk han rett i seng
  5. innleder en leddsetning som uttrykker utvikling, tid eller handling;
    mens, idet, etter hvert som
    Eksempel
    • som dagene gikk, ble det lysere
  6. innleder en adjektivisk leddsetning (tidligere kalt relativsetning) som sier noe om et annet ledd i samme frase
    Eksempel
    • her er det jeg som bestemmer;
    • boka, som var helt ny, var veldig spennende;
    • hun gjorde det som hun trodde var best;
    • han så en fugl som han ikke hadde sett før;
    • det er selskapene som utnytter folk;
    • dette er huset som han har vokst opp i
  7. brukt sammen med adverb i superlativ for å forsterke
    Eksempel
    • mens det stod på som verst;
    • de var innom som snarest;
    • i helgene er vi som oftest på hytta
  8. brukt i utrop for å uttrykke høy grad
    Eksempel
    • å, som jeg fryser;
    • som jeg har savnet deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
  • som sådan
    generelt, i seg selv
    • resultatet som sådan er godkjent;
    • de var enige om avtalen som sådan
  • som så
    brukt for å beskrive en størrelse
    • fisken var så stor som så!
Artikkelside

som så

Betydning og bruk

brukt for å beskrive en størrelse;
Se: som
Eksempel
  • fisken var så stor som så!
Artikkelside

kulten 2

adjektiv

Betydning og bruk

tykkfallen
Eksempel
  • fisken er rund og kulten
Artikkelside

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
  • gå løs på
    • angripe
      • de går løs på hverandre
    • begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    • fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    • uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    more seg;
    rangle
Artikkelside

kjøle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kortord for kjølelager
Eksempel
  • fisken ligger på kjøla
Artikkelside

konsistens

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin; av latin consistere ‘stanse, stå fast’

Betydning og bruk

  1. grad av fasthet i en masse
    Eksempel
    • stoffene har forskjellig konsistens;
    • fisken er fast i konsistensen;
    • burgeren var løs i konsistensen
  2. i overført betydning: det å være konsistent (2)
    Eksempel
    • manglende logisk konsistens
Artikkelside

prekevere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. ta hånd om;
    ta vare på
    Eksempel
    • prekevere fisken
  2. plassere, anbringe
    Eksempel
    • de prekeverte gjestene i loftsstua
Artikkelside

Nynorskordboka 98 oppslagsord

idealmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mål (1, 1) som svarer til idealet (1 for noko
Døme
  • ho har idealmåla for ein modell;
  • fisken nærmar seg idealmålet
Artikkelside

not 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nót; samanheng med nett (1

Tyding og bruk

stort garn (2) til å stengje fisken inne med
Døme
  • dei set nota i utkanten av sildestimen
Artikkelside

halestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stykke (1, 1) nærmast halen (1 på noko
Døme
  • ete halestykket på fisken
Artikkelside

naten

adjektiv

Opphav

jamfør islandsk natinn

Tyding og bruk

  1. rask, flink;
    energisk, pågåande
    Døme
    • vere naten til å arbeide;
    • fisken er naten til å bite på
  2. nærig, gjerrig, om seg
    Døme
    • vere naten etter noko
Artikkelside

nask

adjektiv

Opphav

samanheng med naten ‘rask, pågåande’

Tyding og bruk

  1. rask, kjapp, pågåande, hissig
    Døme
    • fisken var nask etter agnet;
    • ho er nask til å få det til
  2. hard, tøff, bitande
    Døme
    • ein nask vinter
Artikkelside

nappe

nappa

verb

Opphav

samanheng med norrønt hneppa ‘presse, trykkje’

Tyding og bruk

  1. gripe og rykkje til seg;
    Døme
    • nappe ut støpselet frå stikkontakten;
    • fisken nappa;
    • nappe høy;
    • nappe augebryn med pinsett;
    • nappe til seg eit eple frå kjøkenbordet
  2. Døme
    • tjuven nappa veska hennar
Artikkelside

gammal, gamal

adjektiv

Opphav

norrønt gamall, jamfør eldre; eldst

Tyding og bruk

  1. som har levd lenge;
    merkt av elde
    Døme
    • ein gammal mann;
    • den gamle kvinna;
    • den gamle hesten;
    • gamle folk;
    • bli gammal og grå;
    • bli gammal før tida
    • brukt som substantiv
      • dei gamle i samfunnet;
      • både gamle og unge var samla
  2. om ting: som har vore til eller vore i bruk lenge;
    dårleg som følgje av elde;
    Døme
    • ei gammal stove;
    • gamle klede;
    • ein gammal ljå;
    • ei verdifull gammal sølje;
    • ta vare på dei gamle trehusa;
    • noko gammalt skrap;
    • gammal mat
    • brukt som adverb
      • det luktar gammalt av fisken
  3. Døme
    • gamle segner;
    • gamle viser;
    • gamle sanningar;
    • den same gamle leksa;
    • på den gamle måten
    • brukt som substantiv:
      • gammalt og nytt side om side;
      • fortelje gammalt
  4. med opphav i fortida;
    som har eksistert lenge (slik det no er)
    Døme
    • gamle vener;
    • gammal usemje;
    • gammal venskap;
    • gammal gjeld;
    • garden er gammal i ætta
  5. som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke eller liknande;
    Døme
    • ein gammal tråvar;
    • du er den gode gamle;
    • vere gammal i tralten;
    • han vart ikkje gammal der i garden
  6. som var før;
    tidlegare
    Døme
    • den gamle vegen gjekk der;
    • i det gamle Hellas;
    • den gamle og den nye formannen;
    • dei gamle romarane;
    • den gamle teljemåten;
    • det gamle året
    • brukt som adverb
      • gammalt var det slik
  7. av ein viss alder
    Døme
    • ho er ti år gammal;
    • kor gammal er du?
    • eg er like gammal som du;
    • ho er ikkje gammal nok til å byrje på skulen

Faste uttrykk

  • den gamle verda
    fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika;
    til skilnad frå den nye verda
  • etter gammalt
    som før i tida
    • slik seier dei etter gammalt
  • frå gammal tid
    frå langt attende i tid
    • kjende julesongar frå gammal tid
  • frå gammalt av
    frå langt attende i tid (og framleis)
    • her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
  • gammal vane er vond å vende
    det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
  • i gamle dagar
    før i tida
  • i gammal tid
    før i tida
  • med det gamle
    som før;
    uendra
  • på sine gamle dagar
    i alderdomen
Artikkelside

minstepris

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lågaste pris ein kan selje ei vare for
Døme
  • fastsetje minstepris for fisken
Artikkelside

freiste

freista

verb

Opphav

norrønt freista

Tyding og bruk

  1. gå i gang med noko i vona om å greie det
    Døme
    • du får freiste på nytt;
    • freiste å gjere noko;
    • freiste å få i stand noko
  2. prøve ut;
    ta i bruk
    Døme
    • freiste alle utvegar;
    • freiste noko nytt;
    • ut og freiste fisken
  3. bli utsett for;
    få oppleve
    Døme
    • freiste mykje vondt i livet
  4. setje på prøve;
    lokke til synd;
    villeie
    Døme
    • djevelen freista Jesus
  5. verke tiltalande på;
    gje lyst til;
    lokke, eggje, påverke
    Døme
    • maten freistar meg ikkje;
    • freiste nokon med pengar;
    • la seg freiste til å bli med;
    • eg er freista til å svare
  6. røyne hardt på;
    presse
    Døme
    • børa freista han hardt

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • freiste seg
    prøve seg
    • freiste seg med fusk;
    • ho freista seg på fransk
Artikkelside

legne

legna

verb

Opphav

samanheng med liggje

Tyding og bruk

særleg om mat: tape seg ved å liggje for lenge;
få usmak, bli skjemd
Døme
  • fisken er legna
Artikkelside
Side 3 av 10