Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
384 treff
Bokmålsordboka
183
oppslagsord
ring
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
ringe
(
2
II)
Betydning og bruk
som er lite tess
;
som har liten verdi
;
dårlig
Eksempel
et
ringt
husvære
Artikkelside
rimeri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
vers på
rim
(
2
II
, 2)
(uten litterær verdi)
Eksempel
han begikk noen
rimerier
i sin ungdom
Artikkelside
bruksverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verdi en ting har som bruksgjenstand
driftsøkonomisk verdi av et produksjonsmiddel
;
nytteverdi
;
til forskjell fra
salgsverdi
Artikkelside
bruttonasjonalprodukt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samlet verdi av de varene og tjenestene som er produsert i løpet av ett år i et land
;
forkortet
BNP
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘mer’
Betydning og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i matematikk skrevet +)
;
motsatt
minus
(
2
II
, 1)
Eksempel
to
pluss
to er fire (2 + 2 = 4)
;
varen koster 15 kr per kilo
pluss
24 % mva.
brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
Eksempel
pluss fire grader celsius (+4 °C)
brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
Eksempel
få 4+ på prøven
Faste uttrykk
i pluss
med
overskudd
(1)
arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi
;
cirka
de vil bruke pluss minus fem timer på jobben
;
sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside
oppsop
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som er sopt opp
Eksempel
til slutt fikk dyra
oppsopet
fra låvegolvet
i overført betydning
: noe med liten verdi
;
gamle rester
Eksempel
boka er et
oppsop
av gamle nyheter
;
han tilhørte
oppsopet
fra slummen
Artikkelside
rankingliste
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
engelsk
ranking list
;
jamfør
ranking
Betydning og bruk
liste over noe som er rangert etter kvalitet eller verdi, særlig brukt om liste over de beste utøverne i en idrettsgren
Eksempel
rankinglista i skiskyting
;
en rankingliste over de dårligste aksjene
Artikkelside
rang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
‘rekke, plass’
Betydning og bruk
plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki
;
militær grad
Eksempel
en offiser med majors
rang
;
gjestene ble plassert etter
rang
plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi
eller lignende
;
status, verdi
Eksempel
ha
rang
blant de fremste
Faste uttrykk
av rang
blant de aller beste i sitt slag
en folketaler av
rang
;
en opplevelse av
rang
gjøre noen rangen stridig
konkurrere om førsteplassen
;
måle seg med noen
;
utkonkurrere
ingen kan gjøre henne rangen stridig
ha rangen
ha fortrinnsrett
bussene har rangen
Artikkelside
pris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
príss
‘ære, ros, stas, prakt’
,
gjennom
lavtysk
,
fra
gammelfransk
;
av
latin
pretium
‘verdi’
Betydning og bruk
pengesum en betaler for en vare eller tjeneste
;
verdi i penger
;
kostnad
Eksempel
prisen
på melk
;
store hytter ligger høyt i
pris
;
kjøpe noe til lav
pris
;
være verdt sin
pris
utmerkelse for særlig god innsats
;
premie i konkurranse
Eksempel
dele ut priser i litteratur og musikk
;
de norske løperne tok første og andre
pris
det å
prise
(
3
III)
noe eller noen
;
ros, lovprising
Eksempel
synge fedrelandets
pris
Faste uttrykk
for enhver pris
uavhengig av konsekvensene
ikke for noen pris
absolutt ikke, slett ikke
sette pris på
verdsette, like
;
sette høyt
ta prisen
være best
;
utmerke seg
takk og pris
brukt for å uttrykke lettelse eller takknemlighet
;
heldigvis
takk og pris for at det ikke har skjedd noe galt
;
sånn er det takk og pris ikke i Norge
Artikkelside
overskudd
,
overskott
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
tysk
Überschuss
og
overskytende
Betydning og bruk
verdi eller pengesum som blir igjen når en trekker alle utgiftene fra inntektene
;
nettofortjeneste
Eksempel
forretningen går med
overskudd
rest når noe er trukket fra
eller
brukt opp
;
forskjell mellom tilgang og avgang
Eksempel
det var
overskudd
av menn på festen
;
overskudd
på energi
som etterledd i ord som
fødselsoverskudd
importoverskudd
krefter,
tiltakslyst
Eksempel
jeg eier ikke
overskudd
om dagen
Artikkelside
Nynorskordboka
201
oppslagsord
rang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
‘rekkje, plass’
Tyding og bruk
plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki
;
militær grad
Døme
offiserar med løytnants rang
;
plassere gjestene etter rang
plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi
eller liknande
;
status, verdi
Døme
ha rang mellom dei fremste
Faste uttrykk
av rang
blant dei aller beste i sitt slag
ho var ein talar av rang
gjere nokon rangen stridig
konkurrere om førsteplassen
;
måle seg med nokon
;
utkonkurrere
ingen kan gjere han rangen stridig
ha rangen
ha førerett
fotgjengarar har rangen
Artikkelside
pris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
príss
‘ære, lov, stas, prakt’
,
gjennom
lågtysk
,
frå
gammalfransk
;
av
latin
pretium
‘verdi’
Tyding og bruk
pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste
;
verdi i pengar
;
kostnad
(1)
Døme
prisen på brød
;
prisane på bustader gjekk opp
;
dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
utmerking for særleg god innsats
;
premie i konkurranse
Døme
dele ut prisar i fire ulike kategoriar
det å
prise
(
3
III)
noko eller nokon
;
ros, lovprising
Døme
syngje vinens pris
Faste uttrykk
for ein kvar pris
uavhengig av konsekvensane
ikkje for nokon pris
slett ikkje, avgjort ikkje, på ingen måte
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
ta prisen
vere best
;
utmerkje seg
takk og pris
brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam
;
heldigvis
takk og pris for at vi bur i eit demokrati
;
takk og pris kom ho seg unna
Artikkelside
overskot
,
overskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
Überschuss
og
overskytande
Tyding og bruk
verdi, pengesum som blir att når ein dreg alle utgiftene frå inntektene
;
nettoforteneste
Døme
overskot
på drifta
;
forretninga går med
overskot
rest når noko er drege frå
eller
brukt opp
;
skilnad mellom tilgang og avgang
Døme
det var
overskot
av menn på festen
;
overskot
på energi
som etterledd i ord som
fødselsoverskot
importoverskot
krefter,
tiltakslyst
Døme
eg har ikkje
overskot
no om dagen
Artikkelside
loppefunn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brukt ting av ein viss verdi, funnen og kjøpt på ein loppemarknad
;
loppisfunn
Artikkelside
loppisfunn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
loppis
Tyding og bruk
brukt ting av ein viss verdi, funnen og kjøpt på ein loppemarknad
;
loppefunn
Artikkelside
peng
,
penge
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pen
(
in
)
gr
, frå vestgermansk
Tyding og bruk
mynt
(1)
(eller pengesetel)
Døme
mora gav ungen ein peng
i
fleirtal
: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
Døme
norske pengar
;
ha pengar i lommeboka
i
fleirtal
: verdi som pengesetlar og myntar har
;
pengesum
;
kapital
(
1
I
, 1)
Døme
tene pengar
;
leggje seg opp pengar
;
ha pengar i banken
;
dei lånte pengar til bil
Faste uttrykk
ein billig penge
ein liten pengesum
det var mange bøker til sals for ein billig penge
for alle pengane
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
moro for alle pengane
;
stå på for alle pengane
friske pengar
pengar frå ei ny kjelde
det kom ingen friske pengar til vegbygging
ha pengar mellom hendene
ha pengar ein kan bruke
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
reine ord for pengane
klar tale
;
sanninga
store pengar
mykje pengar
;
stor forteneste
tene store pengar
;
dei tapte store pengar
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
penning
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
peningr
,
frå
gammalengelsk
;
same opphav som
peng
Tyding og bruk
mynt av lågaste verdi i mellomalderen
pengar
Døme
ha mykje penning
Artikkelside
pengeverdi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verdi målt i pengar
Døme
eit smykke med liten pengeverdi
verdi av valutaen i eit land
Døme
det sterke fallet i pengeverdien
Artikkelside
pretiosa
substantiv
Vis bøying
Uttale
presioˊsa
Opphav
av
latin
pretium
‘verdi’
Tyding og bruk
verdisaker, dyrgripar
Artikkelside
skrive
skriva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrifa
;
latin
scribere
Tyding og bruk
lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur
eller liknande
Døme
skrive brev
;
skrive namnet sitt
;
skrive utydeleg
;
skrive med blyant
;
skrive på maskin
uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
Døme
i dag skriv vi 3. desember
komponere
Døme
skrive musikk for fele
Faste uttrykk
leve av å skrive
leve av å vere forfattar eller skribent
skrive av
kopiere
skrive falsk
forfalske namnetrekk
skrive fram
i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga
;
framskrive
skrive frå seg
seie frå seg noko skriftleg
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
skrive inn
føre inn
skrive ned
setje på papiret
setje ned verdien av noko
;
devaluere
skrive om
endre og forbetre ei skriftleg framstilling
;
omskrive
(1)
skrive opp
ta opp skriftleg
;
skrive ned
gi att tidlegare verdi
;
revaluere
vere viss på
det kan du skrive opp!
skrive på for
kausjonere for nokon
skrive på
setje namnet sitt på eit dokument
føre noko opp som gjeldspost for nokon
skrive seg bak øyret
merke seg noko
skrive seg frå
kome av, stamme frå; datere seg frå
skrive seg inn
la seg føre inn som medlem i eit lag
eller liknande
skrive seg/skrive seg for
bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes
;
han skreiv seg for Nordbø
skrive til
sende brev til nokon
skrive under på
godta med underskrifta si
i
overført tyding
: (munnleg) forsikring om noko
skrive ut
gjere vedtak om
;
avgjere, fastsetje
skrive ut skatt
;
skrive ut nyval
trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
kalle ut (soldatar)
;
innrullere
(1)
gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
han blei skriven ut av sjukehuset
som skrive står
som alle veit
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 21
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100