Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
183 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

plagg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt plagg

Betydning og bruk

klede til å ha på kroppen
Eksempel
  • varme plagg av ull;
  • kle på barnet plagg for plagg
Artikkelside

mohair

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

mohæˊr

Opphav

gjennom engelsk og italiensk, fra arabisk mukhayyar ‘klær av geitehår’; i engelsk påvirket av hair ‘hår’

Betydning og bruk

  1. ull av angorageit
  2. garn eller stoff av mohair (1)
Artikkelside

myrull

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av myr

Betydning og bruk

plante av slekta Eriophorum med dekkblad som ligner på ull når de vokser ut
Artikkelside

lasting 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk , opprinnelig ‘varig’

Betydning og bruk

lett, tett og sterkt tøy av bomull eller ull
Artikkelside

lanolin

substantiv hankjønn

Opphav

nydannelse av latin lana ‘ull’ og oleum ‘olje’

Betydning og bruk

fett utvunnet av saueull som brukes i salver og kremer
Artikkelside

langfibret, langfibra

adjektiv

Betydning og bruk

med lange fibrer
Eksempel
  • langfibret ull
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av
    i militærspråk: forlate, oppløse geleddet
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • komme, stige inn
    • militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
  • tre støttende til
    hjelpe til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde (fra en dato)
Artikkelside

mye skrik og lite ull

Betydning og bruk

Se: mye, skrik, ull
  1. store anstrengelser uten nyttige resultater
  2. mye oppstyr uten særlig grunn
Artikkelside

mye

adjektiv

Opphav

norrønt mykit, mikit, av mikill ‘stor’; jamfør meget (2, mer og mest

Betydning og bruk

  1. som fins i stor mengde eller i sterk grad
    Eksempel
    • mye bær;
    • mye regn;
    • mye arbeid;
    • blir det mye bry for deg?
    • det fikk du ikke mye glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengde, stor del (av);
    mange (ting)
    Eksempel
    • spise mye;
    • dobbelt så mye;
    • det er ikke mye som skal til;
    • det er ikke mye å rope hurra for;
    • hun sier ikke så mye;
    • mye kunne ha vært gjort annerledes;
    • mye av pengene er borte;
    • få mye for pengene;
    • ville det være for mye forlangt?
    • hvor mye koster det?
    • hvor mye er klokka?
  3. brukt som adverb: i høy grad;
    sterkt, ofte
    Eksempel
    • det varierer mye;
    • vi omgås mye;
    • du må hilse så mye!
    • det koster for mye;
    • han har vært her mye i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb i komparativ: i høy grad, svært
    Eksempel
    • mye bedre;
    • jeg vil mye heller være hjemme
  5. brukt i streng og irettesettende tiltale
    Eksempel
    • nå kommer du, så mye du vet det!

Faste uttrykk

  • for mye av det gode
    for stor mengde av noe som i utgangspunktet er ønskelig
  • for mye og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mye eller for lite av noe
  • gjøre mye av seg
    gjøre seg bemerket
    • de gjør mye av seg i nabolaget
  • ha mye å si
    være viktig, ha stor innflytelse
  • mangt og mye
    mange forskjellige ting
    • de fortalte mangt og mye
  • mye skrik og lite ull
    • store anstrengelser uten nyttige resultater
    • mye oppstyr uten særlig grunn
  • mye til kar
    svært til kar, en grepa kar
  • mye vil ha mer
    har en oppnådd mye, vil en ofte ha mer
  • så mye mer som
    særlig fordi
  • så mye som
    brukt sammen med nektelse: engang (2)
    • hun gikk uten så mye som å takke
Artikkelside

naturell

adjektiv

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. i naturlig tilstand;
    med lite tilberedning, smakstilsetning og lignende
    Eksempel
    • jeg liker best den naturelle varianten av yoghurt
  2. Eksempel
    • naturell hvit ull
Artikkelside

Nynorskordboka 107 oppslagsord

merinoull

substantiv hokjønn

Opphav

av merino

Tyding og bruk

Artikkelside

pjekkert

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk , av pie ‘grovt ull- eller lerretsstoff’ og jäckert ‘jakke’

Tyding og bruk

sid, dobbelknappa jakke av tjukt stoff
Artikkelside

mohair

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

mohæˊr

Opphav

gjennom engelsk og italiensk, frå arabisk mukhayyar ‘klede av geitehår’; i engelsk innverknad frå hair ‘hår’

Tyding og bruk

  1. ull av angorageit
  2. garn eller stoff av mohair (1)
Artikkelside

myrull

substantiv hokjønn

Opphav

av myr

Tyding og bruk

plante av slekta Eriophorum med dekkblad som liknar på ull når dei veks ut
Artikkelside

larke 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dott av ull eller hår som har filtra seg saman (med møk)
  2. (tøy)fille
Artikkelside

lanolin

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av latin lana ‘ull’ og oleum ‘olje’

Tyding og bruk

feitt som blir utvunne av saueull og brukt i salver og kremar
Artikkelside

langfibra

adjektiv

Tyding og bruk

med lange fibrar
Døme
  • langfibra ull
Artikkelside

lasting 2

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk , opphavleg ‘varig’

Tyding og bruk

lett, tett og sterkt tøy av bomull eller ull
Artikkelside

mykje skrik og lite ull

Tyding og bruk

Sjå: mykje, skrik, ull
  1. mykje strev utan særleg resultat
  2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag
Artikkelside

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

  1. som finst i stor mengd eller i sterk grad
    Døme
    • mykje bær;
    • mykje snø;
    • mykje arbeid;
    • setje mykje pris på noko;
    • blir det mykje bry for deg?
    • det fekk du ikkje mykje glede av
  2. brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
    mange (ting)
    Døme
    • ha mykje å gjere;
    • dobbelt så mykje;
    • ho seier ikkje så mykje;
    • det fekk du ikkje mykje att for;
    • kor mykje kostar genseren?
    • kor mykje er klokka?
    • mykje av pengane var borte
  3. brukt som adverb: i høg grad;
    sterkt, ofte
    Døme
    • arbeide mykje;
    • ete for mykje;
    • det varierer mykje;
    • vi omgåst mykje;
    • takk så mykje!
    • han har vore her mykje i det siste
  4. brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
    Døme
    • mykje stor;
    • mykje meir;
    • eg vil mykje heller vere heime
  5. brukt i streng og irettesetjande tiltale
    Døme
    • no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

  • for mykje av det gode
    for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
  • for mykje og for lite skjemmer alt
    det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
  • gjere mykje av seg
    gjere seg svært synleg
    • dei gjer mykje av seg i nabolaget
  • ha mykje å seie
    vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
  • mangt og mykje
    mange ulike ting
    • dei prata om mangt og mykje
  • mykje godt
    om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
    forkorta M
  • mykje skrik og lite ull
    • mykje strev utan særleg resultat
    • mykje oppstyr utan særleg grunnlag
  • mykje til kar
    svært til kar, ein grepa kar
  • mykje vil ha meir
    har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
  • så mykje som
    brukt saman med nekting: eingong (3)
    • ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han
Artikkelside
Side 2 av 11