einstroken
adjektiv
Opphav
frå tysk ‘som har éin strek (over eller etter noteteiknet)'; av ein (2 og stryke med forelda tyding ‘forsyne med ein strek’Tyding og bruk
om tone: som ligg innanfor einstroken oktav
Faste uttrykk
- einstroken a
- einstroken oktavoktav (2) som startar om lag midt på pianoet og som inneheld kammertonen