Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
28 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
klumpete
,
klumpet
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som inneholder klumper
Eksempel
sausen var
klumpete
som har en rund og fyldig form
;
tykk
(1)
,
uformelig
Eksempel
en
klumpete
skapning
Artikkelside
tykne
,
tjukne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
bli tykk
Eksempel
sausen
tykner
når den blir kald
;
tåka
tykner
–
blir tettere
;
det
tykner
til
–
ser ut til å bli nedbør
Artikkelside
sukkerkulør
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brunsvart masse av oppvarmet sukker
Eksempel
sette farge på sausen med
sukkerkulør
Artikkelside
skille
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skilja
,
egentlig
‘kløyve’
Betydning og bruk
fjerne fra hverandre
Eksempel
skille
barken fra veden
;
skille
to som slåss
sortere, plukke ut
skille
gutter og jenter
;
skille
klinten fra hveten
–
se
klinte
;
skille
fårene fra bukkene
–
se
bukk
(
1
I)
;
skille
seg godt fra noe
–
komme godt fra
;
så skiltes våre veier
–
også: vi havnet på hver vår kant, så ikke mer til hverandre
gå fra hverandre, ta avskjed
Eksempel
skille
lag
;
skilles
som gode venner
;
skilles
at
separere
være skilt fra kona si
;
de vil
skilles
;
NN er skilt
sprekke, oppløse seg
Eksempel
sausen, fløten
skiller
seg
danne grense, dele
Eksempel
høye fjell
skiller
Østlandet og Vestlandet
danne forskjell, motsetning
det er mye som
skiller
dem
;
det skilte bare tre sekunder mellom første- og andremann
vedkomme, rake,
skjelle
(
2
II)
Eksempel
hva
skiller
det deg?
skjelne, holde fra hverandre
Eksempel
hun kunne ikke
skille
dem (ut) fra hverandre
Faste uttrykk
skille seg av med
bli kvitt
skille seg ut
være ulik andre
Artikkelside
fond
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
fånd
;
fångd
Opphav
gjennom
fransk
;
fra
latin
‘grunn, bunn’
Betydning og bruk
bakgrunn av landskap, rom, scene eller lignende
Eksempel
en fond av svarte figurer
konsentrert
avkok
fra kjøtt, fisk, grønnsaker eller lignende
;
buljong
Eksempel
koke fond av rekeskall
;
tilsette fond i sausen
Artikkelside
Nynorskordboka
13
oppslagsord
strang
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
strangr
;
same opphav som
streng
(
2
II)
Tyding og bruk
ram
(
4
IV)
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
sterk
(6)
Døme
det var slik strang smak på sausen
Artikkelside
spiss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
kvass, skarp ende
;
brodd
,
odd
,
topp
(
2
II)
Døme
knivspiss
;
nålespiss
;
pilspiss
;
ei nål endar i ein spiss
fremste delen av noko
gå i spissen av 17. mai-toget
leiar
, toppfigur
spissane i fagrørsla
spelar i fremste lagdelen i fotball
og liknande
;
frontspelar
Døme
spele spiss
;
eit lag har til vanleg to el. tre spissar
skjerpande smakstilsetjing
Døme
setje ein spiss på sausen med litt raudvin
Faste uttrykk
setje ein spiss på
gjere ekstra godt, auke verknaden av (noko)
stå i spissen for
vere leiar for
Artikkelside
smake
smaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ha, lage ein
smak
(1)
Døme
det smaker søtt
;
mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
;
smake av
–
minne om
bli, vere godt
Døme
no smakte det verkeleg med kaffi
;
det smakte med ferie etter husbygginga
prøve smaken på
Døme
vil du smake ein bit?
smake seg fram
;
smake på ølet
;
smake til sausen
drikke, ete litt
smake suppa
bruke
,
drikke
(
3
III)
ikkje smake alkohol
få kjenne, merke
få smake arbeidsløysa
Faste uttrykk
koste meir enn det smaker
krevje meir enn verdien
smake på
tenkje over (orda)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100