Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
32 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

hardsalte

verb

Betydning og bruk

salte kraftig
Eksempel
  • det var vanlig å hardsalte fisken
Artikkelside

salat

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin salare ‘salte’, egentlig ‘noe saltet’

Betydning og bruk

  1. rett av grønnsak-, kjøtt- eller fiskebiter eller lignende i dressing eller majones
  2. (kjøkken)plante av slekta Lactuca, hodesalat

Faste uttrykk

  • gresk salat
    salat (1) med blant annet fetaost, oliven og tomater
  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot, epler og majones
  • tråkke i salaten
    gjøre noe upassende, dumme seg ut
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, egentlig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. ri, kjøre fort
    Eksempel
    • kaste seg på hesten og sprenge i vei
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • sprenge lenkene
    • splitte
      • koalisjonen ble sprengt
    • ødelegge ved overanstrengelse
      • bikkja sprengte to rådyr;
      • sprenge seg;
      • sprenge et budsjett – overskride;
      • alle hoteller er sprengt – helt overfylt
  3. få til å eksplodere
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge (ut) en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  4. Eksempel
    • gråten sprengte i brystet;
    • sprenge seg forbi
  5. mest som adjektiv i perfektum partisipp: salte lett
    Eksempel
    • sprengt torsk, svinekam;
    • lettsprengt
    • i sammensetninger: stenke
      • gråsprengt, rødsprengt
Artikkelside

speke

verb

Opphav

beslektet med spik egentlig ‘tørke på spik’

Betydning og bruk

  1. salte og tørke eller røyke kjøtt eller fisk
  2. la sild ligge i saltlake til den kan spises ukokt
Artikkelside

saltekar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kar (2 til å salte ned særlig kjøtt eller fisk i
Artikkelside

salami

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk salami; av middelalderlatin salare ‘salte’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

speke 2, spekje

speka, spekja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med spik eigenleg ‘tørke på spik’

Tyding og bruk

  1. salte og hengje opp til tørk (og ofte røykje) kjøt, flesk eller fisk
    Døme
    • flesk høver godt til å speke;
    • speke kjøtet så det kan etast ukokt
    • i overført tyding:
  2. la sild liggje i saltlake til ho kan etast ukokt
    Døme
    • silda er spekt etter 4–6 veker

Faste uttrykk

  • speke kjøtet sitt
    leve asketisk
Artikkelside

salting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å salte
Døme
  • salting og sylting
Artikkelside

saltekar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kar (2, 1) til å salte ned særleg fisk eller kjøt i
Artikkelside

saltande

adverb

Opphav

eigenleg presens partisipp av salte

Tyding og bruk

forsterkande: sværande, umåteleg
Døme
  • saltande godt, moro
Artikkelside

rekle

rekla

verb

Opphav

av rekling

Tyding og bruk

skjere (kveitekjøt) i strimlar til rekling
Døme
  • rekle og salte kveite
Artikkelside

drygsel

substantiv hankjønn

drygsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som gjer drygare eller meir varig
    Døme
    • ein brukte gjerne flatbrød som drygsel for den salte maten
  2. tid noko varer eller held;
    slitestyrke, lagringsevne
    Døme
    • det er liten drygsel i dette brødet
  3. det å utsetje (1), vente med eller dra ut;
    Døme
    • gjere noko utan drygsel
Artikkelside
Side 2 av 2