Avansert søk

168 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

patinere

verb

Opphav

av patina

Betydning og bruk

  1. få patina
  2. behandle en overflate med noe som skaper et gammelt preg

polere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. pusse eller gni en overflate (for eksempel med kjemisk middel) slik at den blir glatt og blank
    Eksempel
    • bilen bør poleres vår og høst
  2. i overført betydning: finpusse (2), kultivere (4)
    • brukt som adjektiv:
      • et polert språk;
      • polerte manerer

fettmerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

merke eller avtrykk av fett på overflate

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    • fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    • i rett, oppreist stilling
    • urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem

kuleflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate på en kule (1, 1)

krystallglass

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

glass med ufarget, glansfull overflate og stor lysbrytende evne

korktapet

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

tapet (1) med overflate av kork (1, 2)

måneoverflate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

overflate (1) på månen
Eksempel
  • satellitten traff måneoverflata

lytefri

adjektiv

Betydning og bruk

som er uten lyter;
ulastelig, feilfri;
Eksempel
  • lytefrie kropper;
  • et bord med lytefri overflate
  • brukt som adverb
    • pianisten spilte lytefritt

mattere

verb

Opphav

av fransk mater; jamfør matt (2

Betydning og bruk

gjøre en blank overflate matt (2, 3)
  • brukt som adjektiv:
    • mattert glass

Nynorskordboka 80 oppslagsord

feittmerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

merke eller avtrykk av feitt på overflate

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    • att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    • frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    • i rak, oppreist stilling
    • stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne

luv 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dansk luv; same opphav som lo (1

Tyding og bruk

overflate på stoff eller teppe som er laga av kortendane av trådane;
Døme
  • teppet har skoren luv;
  • luven på fløyelen

kuleflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overflate på ei kule (1, 1)

krystallglas

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

glas med ufarga, glansfull overflate og stor lysbrytande evne

korktapet

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

tapet (1) med overflate av kork (1, 2)

kornete

adjektiv

Tyding og bruk

som har form som korn (2);
samansett av mange korn;
Døme
  • kornete snø;
  • ei kornete overflate

måneoverflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overflate (1) på månen
Døme
  • astronautane gjekk omkring på måneoverflata

ujamn

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ujamn overflate, botn
  2. ulikt fordelt;
    ikkje likeleg
    Døme
    • strø ujamt;
    • ujamn fordeling av goda
  3. skiftande i styrke;
    ikkje regelfast, rykkevis
    Døme
    • ujamn vind, fart, rørsle
  4. av ulik storleik, styrke og liknande
    Døme
    • potetene er ujamne;
    • ujamne konkurrentar;
    • ujamn kamp
  5. av skiftande (og dermed delvis dårleg) kvalitet
    Døme
    • romanen er ujamn;
    • ujamne prestasjonar;
    • ujamt humør

mattere

mattera

verb

Opphav

av fransk mater; jamfør matt (2

Tyding og bruk

gjere blank overflate matt (2, 3)
  • brukt som adjektiv:
    • mattert glas