Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
131 treff

Bokmålsordboka 53 oppslagsord

tant og fjas

Betydning og bruk

formålsløst påfunn;
tøys og moro;
Se: fjas, tant
Eksempel
  • drive med tant og fjas på radioen;
  • pengene ble kastet bort på tant og fjas
Artikkelside

fjas

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør fjase

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fare med fjas

Faste uttrykk

  • tant og fjas
    formålsløst påfunn;
    tøys og moro
    • drive med tant og fjas på radioen;
    • pengene ble kastet bort på tant og fjas
Artikkelside

leven

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk leven ‘liv’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var mye leven utenfor vinduet;
    • forslaget skapte leven på årsmøtet
  2. Eksempel
    • gjøre noe på leven;
    • holde leven med noen
Artikkelside

gøy 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Uttale

gøi

Opphav

av engelsk guy ‘gjøre narr av’; av nederlandsk guich ‘grimase’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe på gøy;
  • gjøre noe for gøy;
  • gøy på landet
Artikkelside

morskap 1

substantiv hankjønn

Opphav

av moro (1 og more (1

Betydning og bruk

Artikkelside

more 1

verb

Opphav

av moro (1

Betydning og bruk

vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
  • filmen så ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
      • more seg over noe;
      • more seg kongelig;
      • det morer meg;
      • gå ut på byen for å more seg
    • holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
      • more seg med noe;
      • det morer meg
Artikkelside

løyer

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre dansk løie, jamfør norrønt hlǿgi ‘noe som får en til å le’; beslektet med le (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • holde løyer med noen
Artikkelside

muntrasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av muntre og -sjon

Betydning og bruk

Eksempel
  • være til muntrasjon for hele selskapet
Artikkelside

kommers 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin commercium ‘handel’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for handel
  2. Eksempel
    • holde en fryktelig kommers
Artikkelside

lystighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være lystig;
lystig aktivitet;
Eksempel
  • veksling mellom alvor og lystighet;
  • kveldens lystigheter
Artikkelside

Nynorskordboka 78 oppslagsord

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det
Artikkelside

fjas

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fjase

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fare med fjas

Faste uttrykk

  • tant og fjas
    formålslaust påfunn;
    tøys og moro
    • revyen var berre tant og fjas;
    • kaste bort tida på tant og fjas
Artikkelside

tant og fjas

Tyding og bruk

formålslaust påfunn;
tøys og moro;
Sjå: fjas, tant
Døme
  • revyen var berre tant og fjas;
  • kaste bort tida på tant og fjas
Artikkelside

kuriositet

substantiv hankjønn

Opphav

av latin curiositas ‘nyfikne’; jamfør kuriøs

Tyding og bruk

merkverdig ting;
sjeldsynt ting;
Døme
  • ho samla på kuriositetar;
  • saka var ein kuriositet;
  • som ein kuriositet nemnde han at han likte å byggje med lego

Faste uttrykk

  • for kuriositetens skuld
    for moro skuld;
    som ei artig tilleggsopplysing
    • desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld
Artikkelside

for kuriositetens skuld

Tyding og bruk

for moro skuld;
som ei artig tilleggsopplysing;
Døme
  • desse sakene fortalde dei mest for kuriositetens skuld
Artikkelside

leven

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk leven ‘liv’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er slikt leven på ungane;
    • framlegget skapte leven på årsmøtet
  2. Døme
    • gjere noko på leven;
    • halde leven med nokon
Artikkelside

gøy 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

gøi

Opphav

av engelsk guy ‘gjere narr av’; av nederlandsk guich ‘grimase’

Tyding og bruk

Døme
  • halde gøy;
  • gjere noko på gøy;
  • gjere noko for gøy
Artikkelside

vere/bli med på moroa

Tyding og bruk

vere eller bli med på alt som går føre seg;
ta det som følgjer med;
Sjå: moro
Artikkelside

ha moro av

Tyding og bruk

Sjå: moro
  1. tykkje at noko eller nokon er komisk
  2. ha lyst til eller interesse av
    Døme
    • eg skulle ha moro av å prøve
Artikkelside

more 1

mora

verb

Opphav

av moro (1

Tyding og bruk

vekkje lystig stemning hos;
muntre, glede
Døme
  • filmen såg ut til å more barna

Faste uttrykk

  • more seg
    • oppleve eller gjere noko som gjer ein i godt humør
      • more seg over noko;
      • more seg godt;
      • more seg kongeleg;
      • gå ut på byen og more seg
    • halde på med noko som tidtrøyte eller fordi det er interessant
      • more seg med noko
Artikkelside
Side 2 av 8