Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
637 treff

Bokmålsordboka 351 oppslagsord

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdier;
    som kaster mye av seg;
    som gir stor avling eller tallrikt avkom
    Eksempel
    • et produktivt arbeid;
    • en produktiv skog;
    • produktive druesorter;
    • unge mennesker i produktiv alder
  2. som skaper eller frambringer mange åndsverk;
    Eksempel
    • en produktiv komponist;
    • kunstnerens mest produktive periode
  3. som bidrar til framskritt
    Eksempel
    • håpe på produktive samtaler mellom de to landene
  4. i språkvitenskap, særlig om affiks og bøyningsklasser: som kan danne nye ord eller ordformer
    Eksempel
    • '-bar' er et produktivt etterledd;
    • produktive verbklasser
Artikkelside

prinsipal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av prinsipal (2

Betydning og bruk

  1. sjef, leder, foresatt
  2. kraftigste og mest fulltonende register (2) i et kirkeorgel
Artikkelside

platebarometer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

liste over de mest populære musikkutgivelsene;
Artikkelside

lottbruk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

mest om eldre forhold: jordleie der leien er en del eller lott av avlingen
Artikkelside

for det meste

Betydning og bruk

i de fleste tilfeller;
Se: mest
Eksempel
  • for det meste røyker han pipe
Artikkelside

i meste laget

Betydning og bruk

vel mye;
Se: mest
Artikkelside

presse sitronen

Betydning og bruk

få mest mulig ut av noe;
Artikkelside

presse 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin pressare ‘trykke’

Betydning og bruk

  1. legge trykk på;
    trykke, klemme
    Eksempel
    • presse saften av en appelsin
  2. bruke hjelpemiddel til å gjøre flat og tørr
    Eksempel
    • presse planter til herbariet;
    • hun presser klær
  3. tvinge, drive
    Eksempel
    • presse noen til å gjøre noe;
    • presse motparten over på defensiven;
    • presse prisene ned;
    • hun presser seg inn på bussen;
    • de presset på kommunen for å få større bevilgninger
    • brukt som adjektiv:
      • kjenne seg presset;
      • komme i en presset situasjon
  4. utnytte for sterkt;
    drive til for stor ytelse
    Eksempel
    • presse motoren
  5. tvinge til seg noe
    Eksempel
    • presse penger av noen

Faste uttrykk

  • presse gjennom
    få gjennomført trass i motstand
    • presse gjennom et forslag
  • presse på
    drive opp farten eller intensiteten
    • presse på for å få gjort noe;
    • problemene presser seg på
  • presse sitronen
    få mest mulig ut av noe
Artikkelside

populær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin populus ‘folk’

Betydning og bruk

  1. godt likt, avholdt
    Eksempel
    • skolens mest populære lærer;
    • dette produktet blir sikkert svært populært
  2. lett forståelig, enkelt framstilt
    Eksempel
    • en populær framstilling av et komplisert emne
  3. vanlig, utbredt, gjengs
    Eksempel
    • en populær oppfatning;
    • det er blitt populært å sykle
Artikkelside

polvare

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av pol (2

Betydning og bruk

mest i flertall: drikkevarer som en får kjøpt på vinmonopol
Artikkelside

Nynorskordboka 286 oppslagsord

vassen

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje vatn;
    som smakar mest vatn;
    Døme
    • vassne bær;
    • vassen smak
  2. utvatna, slapp, utan kraft
    Døme
    • eit vasse standpunkt
Artikkelside

prinsipal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av prinsipal (2

Tyding og bruk

  1. sjef, leiar, føresett
  2. kraftigaste og mest fulltonande register (3) i eit kyrkjeorgel
Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå mellomalderlatin

Tyding og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdiar;
    som kastar mykje av seg;
    som gjev stor avling eller talrikt avkom
    Døme
    • produktivt arbeid;
    • produktiv jord;
    • produktive potetsortar;
    • kvinner og menn i produktiv alder
  2. som produserer mange åndsverk;
    Døme
    • ein produktiv forfattar;
    • ha ei produktiv tid som kunstnar
  3. som bidreg til framsteg
    Døme
    • vi treng ein god debatt og produktive framlegg
  4. i språkvitskap, særleg om affiks og bøyingsklasser: som ein kan lage nye ord eller ordformer med
    Døme
    • '-ist' er eit produktivt etterledd;
    • den mest produktive verbklassa i norsk
Artikkelside

platebarometer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liste over dei mest populære musikkutgjevingane;
Artikkelside

podagra

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av pous ‘fot’ og agra ‘grep, jakt’

Tyding og bruk

smertefull gikt i føtene, særleg i ledda i tærne og mest i stortåa
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle ting – allting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

djuptloddande

adjektiv

Opphav

‘som loddar djupt’

Tyding og bruk

som søkjer å få fram det eigenlege eller vesentlege
Døme
  • den mest djuptloddande analysen
Artikkelside

overjords

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • plantene fekk skaden mest på overjords delar
Artikkelside

i meste laget

Tyding og bruk

vel mykje;
Sjå: mest
Artikkelside

for det meste

Tyding og bruk

i dei fleste tilfelle;
Sjå: mest
Døme
  • bruene er for det meste av betong
Artikkelside
Side 2 av 36