Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
452 treff

Bokmålsordboka 217 oppslagsord

rettsbrudd, rettsbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd på en lov;
Artikkelside

rettsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som skal være til stede i et rettsmøte (i straffesaker og ulike sivile saker), og som skal etterse at rettsforhandlingene er i samsvar med lov og rett og blir korrekt referert i rettsboka
Artikkelside

rettskrenkelse

substantiv hankjønn

rettskrenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brudd på en lov;
Artikkelside

retterting

substantiv intetkjønn

Opphav

av norrønt réttari ‘rettsstyrer, opprettholder av lov og rett’ og ting (2

Betydning og bruk

på 1500- og 1600-tallet: rettsmøte eller domstol der kongen og riksrådet dømte;
Artikkelside

rettvis

adjektiv

Opphav

norrønt réttvíss, av vis (2 ‘klok, vis til å skjønne hva som er rett’

Betydning og bruk

som er i samsvar med lov eller moral;
Eksempel
  • en rettvis fordeling av godene
Artikkelside

rettsstridig

adjektiv

Betydning og bruk

som er i strid med lov og rett;
Artikkelside

rettspleie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

håndhevelse av lov og rett gjennom domstolene
Artikkelside

rettsgyldig

adjektiv

Betydning og bruk

gyldig etter lov og rett;
Eksempel
  • en rettsgyldig avtale
Artikkelside

rettferdig

adjektiv

Opphav

norrønt réttferðugr; etter lavtysk ‘som oppfyller rettens krav’

Betydning og bruk

  1. som er i samsvar med lov eller moral;
    som holder strengt på det som er rett
    Eksempel
    • en rettferdig dommer;
    • en rettferdig avgjørelse;
    • rettferdig konkurranse
  2. som blir sett på som korrekt eller fortjent;
    berettiget, rimelig
    Eksempel
    • rettferdig fordeling av godene;
    • rettferdig harme;
    • rettferdig kritikk
  3. i religiøst språk: som oppfyller Guds bud;
    Eksempel
    • Herren elsker de rettferdige
Artikkelside

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette
Artikkelside

Nynorskordboka 235 oppslagsord

rettskunnig

adjektiv

Tyding og bruk

som har svært god kunnskap om lov og rett;
Artikkelside

rettspleie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

handheving av lov og rett gjennom domstolane;
Artikkelside

rettvis

adjektiv

Opphav

norrønt réttvíss; av vis (2 ‘klok, vis til å skjøne kva som er rett’

Tyding og bruk

som er i samsvar med lov eller moral;
Døme
  • ein rettvis dom;
  • eit rettvist menneske
Artikkelside

revidere

revidera

verb

Opphav

frå latin ‘sjå att’

Tyding og bruk

  1. sjå igjennom eller granske for å rette feil og manglar
    Døme
    • revidere ei lov;
    • rekneskapen vart revidert av revisoren
  2. skifte om på;
    Døme
    • revidere planane sine
Artikkelside

rettstryggleik

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det at lov og rett tryggjer person og eigedom;
Artikkelside

rettsregel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

regel som finst i lov (1, 1) eller sedvanerett
Artikkelside

rettskrenking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brot på ei lov;
Artikkelside

rettshevding

substantiv hokjønn

Opphav

etter bokmål rettshåndhevelse og rettspleie

Tyding og bruk

det å handheve rettsreglar gjennom domstolane;
Døme
  • det trengst effektiv rettshevding til å syte for lov og orden på fiskefeltet
Artikkelside

rettsbrot, rettsbrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot på ei lov;
Artikkelside

rettarting

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt réttari ‘rettsstyrar, oppehaldar av lov og rett’ og ting (2

Tyding og bruk

på 1500- og 1600-talet: rettsmøte eller domstol der kongen og riksrådet dømde;
Artikkelside
Side 2 av 24