Avansert søk

2447 treff

Bokmålsordboka 978 oppslagsord

pådriver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person, gruppe eller lignende som påskynder eller tvinger fram noe
Eksempel
  • han var en pådriver for et bygdemuseum;
  • partiet har vært en pådriver i det nordiske samarbeidet

pålegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legge noe på;
    Eksempel
    • pålegg av maling
  2. Eksempel
    • få pålegg i lønna
  3. ost, kjøtt og lignende til å ha på brødskive
    Eksempel
    • sette fram brød og pålegg
  4. Eksempel
    • etter departementets pålegg;
    • pålegg om å gjøre noe;
    • gi pålegg om å rette på forholdene

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sette bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    bli til; bli født
    • avtalen så dagens lys for 35 år siden;
    • han så dagen lys på et sykehus i London
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne

opp i dagen

Betydning og bruk

Se: dag
  1. på jordoverflaten;
    synleg
    Eksempel
    • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
  2. tydelig, klart fram
    Eksempel
    • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet

ta rev i seilene

Betydning og bruk

Se: rev, seil
  1. trekke felt i et seil ned mot bommen for å få mindre seilflate
  2. i overført betydning: gå mer forsiktig fram;
    moderere seg

rette 2

verb

Opphav

norrønt retta

Betydning og bruk

  1. gjøre rett eller bein;
    strekke ut
    Eksempel
    • rette ut en vei;
    • rette ryggen;
    • rette opp feilene
  2. strekke fram, opp eller ut;
    rekke, peke
    Eksempel
    • rette fram hånden;
    • han rettet en revolver mot henne
  3. vende mot noen eller noe;
    henvende, adressere, mynte på
    Eksempel
    • rette en takk til noen;
    • publikum rettet spørsmål til panelet;
    • rette kritikk mot en;
    • rette øynene mot noe
  4. ordne eller sette på plass
    Eksempel
    • rette på slipset
  5. avhjelpe
    Eksempel
    • rette på et misforhold
  6. fjerne eller påpeke feil og mangler;
    korrigere
    Eksempel
    • rette trykkfeil;
    • læreren rettet stiler;
    • rette på noens uttale
  7. komme seg, bli bra
    Eksempel
    • det retter seg vel

Faste uttrykk

  • rette baker for smed
    la noe gå ut over en uskyldig
  • rette seg etter
    tilpasse seg eller følge
    • rette seg etter loven;
    • rette seg etter skrivereglene

ringle seg

Betydning og bruk

slynge seg i ringer;
Se: ringle
Eksempel
  • veien ringlet seg fram

ringle 3

verb

Opphav

av ring (1

Faste uttrykk

  • ringle seg
    slynge seg i ringer
    • veien ringlet seg fram

riste 3

verb

Opphav

norrønt hrista

Betydning og bruk

  1. bevege fort fram og tilbake eller opp og ned;
    skake
    Eksempel
    • riste sammen mel og vann til jevning;
    • riste tepper;
    • riste på hodet
  2. Eksempel
    • spille musikk så huset rister;
    • fryse så en rister

Faste uttrykk

  • riste av seg
    befri seg fra (forfølgere)

spektrum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av specere ‘se’

Betydning og bruk

  1. fargebånd som kommer fram når lys brytes for eksempel gjennom et prisme;
    Eksempel
    • alle spektrumets farger
  2. utvalg eller samling av enheter;
    Eksempel
    • som kunstner bruker han et vidt spektrum av uttrykksmidler;
    • et bredt spektrum av årets nyheter ble presentert

Nynorskordboka 1469 oppslagsord

prøveklut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. tøystykke til å øve seg på når ein skal lære å sy
  2. i overført tyding: person eller gjenstand som ein bruker til å prøve seg fram med;
    Døme
    • elevane blir brukte som prøveklutar for ein ny pedagogikk

provosere

provosera

verb

Opphav

av latin provocare ‘kalle fram, øse opp’

Tyding og bruk

  1. få til å hende;
    kalle fram;
    Døme
    • dei provoserte fram eit hastevedtak
    • brukt som adjektiv:
      • provosert abort
  2. uttale eller oppføre seg på ein så utfordrande eller irriterande måte at det kallar fram ein reaksjon frå motparten
    Døme
    • ikkje la deg provosere av han!
    • brukt som adjektiv:
      • avisa fekk reaksjonar frå mange provoserte lesarar;
      • ho vart så provosert at ho slo etter han

pulle

pulla

verb

Opphav

jamfør eldre nederlandsk pullen ‘boble fram’ og latin bulla ‘boble’

Tyding og bruk

strøyme fram, gjerne støytvis og med styrke;
Døme
  • vatnet fossa og pulla i kjelen;
  • røyken pulla ut av pipa;
  • det pulla opp skyer i vest

puldre

puldra

verb

Tyding og bruk

sprute eller velle fram;
boble (til dømes om kokande vatn)
Døme
  • vatnet kom puldrande opp av den varme kjelda

provokatør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som (medvite) handlar eller uttaler seg på ein slik måte at det provoserer andre
    Døme
    • kunstnaren er ein kjend provokatør
  2. person som oppmodar til ulovlege handlingar;
    Døme
    • politiet har arrestert ein provokatør
  3. person som er leigd for å skaffe fram påskot for å setje i verk straffetiltak eller liknande
    Døme
    • Gestapo nytta provokatørar

pålegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han fekk pålegg i løna
  2. ost, kjøt eller liknande som ein legg på brødskive
    Døme
    • setje fram brød og pålegg
  3. Døme
    • etter pålegg frå departementet;
    • få pålegg om noko;
    • gje pålegg om fjerning av avfall

pådrivar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, gruppe eller liknande som skundar på eller tvingar fram noko
Døme
  • Noreg er ein pådrivar i denne saka;
  • ho har vore ein viktig pådrivar i dette arbeidet

purle

purla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. risle, sildre, velle fram
    Døme
    • bekken purlar nedover
  2. Døme
    • purle med seg sjølv

opp i dagen

Tyding og bruk

Sjå: dag
  1. på jordyta;
    synberr
    Døme
    • plastleidninga ligg opp i dagen
  2. tydeleg, klart fram
    Døme
    • løyndomane kjem opp i dagen

dalasau

substantiv hankjønn

Opphav

av dal

Tyding og bruk

sau av ein rase som er avla fram ved å krysse norske rasar med engelske