Avansert søk

87 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

hunnbjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hunndyr av bjørn;

ikke selge skinnet før bjørnen er skutt

Betydning og bruk

ikke satse på noe en ikke har;
Se: bjørn

vær 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt veðr

Betydning og bruk

  1. tilstand i atmosfæren med hensyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
    Eksempel
    • godvær, klarvær, regnvær, sommervær, vintervær;
    • pent, stygt, kaldt, varmt, godt, dårlig, ustadig vær;
    • det er kaldt, varmt i været
  2. (høyere) luft(lag)
    Eksempel
    • hendene i været!
    • stige til værs;
    • jenta har skutt i væretvokst raskt;
    • svare bort i væretmeningsløst;
    • i hytt og værse hytt
  3. sterk vind (og nedbør)
    Eksempel
    • været stod på fra havet;
    • gå, seile mot været
    • i overført betydning:
      • det følger et friskt vær med ham
  4. Eksempel
    • trekke været;
    • ta etter været;
    • ta været fra noen (og) hver
  5. Eksempel
    • hunden hadde været av en bjørn

Faste uttrykk

  • be om godt vær
    be om nåde
  • i hardt vær
    i vansker på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • komme under vær med
    (ved omveier) få rede på noe (hemmelig)
  • ligge på været
    ligge omtrent stille mot vinden
  • snakke om vær og vind
    snakke om løst og fast

halvbjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rovdyr som ligner på bjørn;
Procyonidae
Eksempel
  • vaskebjørn, nesebjørn og panda er halvbjørner

hannbjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjørn av hankjønn (1)

grasbjørn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bjørn som ikke har smakt kjøtt, og som derfor ikke er farlig for buskapen;
til forskjell fra slagbjørn

bjørneham

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

form eller utseende som en bjørn;
jamfør ham (1, 2)

bjørnelabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

labb på eller av en bjørn

bjørnekraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i flertall: krefter, styrke som hos en bjørn

bjørneskinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skinn (1, 1) av bjørn

Nynorskordboka 49 oppslagsord

kosebamse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kosedyr forma som ein bjørn;

lege 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lega; av liggje

Tyding og bruk

  1. det å liggje (sjuk);
    liggjande stilling;
    Døme
    • det vart ikkje lange lega
  2. liggjeplass, særleg for krøter og villdyr;
    Døme
    • lega etter ein bjørn

hobjørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hodyr av bjørn;

ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten

Tyding og bruk

ikkje rekne for visst noko ein ikkje har;
Sjå: bjørn

humse 2

humsa

verb

Opphav

samanheng med hump (1

Tyding og bruk

særleg om bjørn: gå slengande, hufse;

hend

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hende (1, sjeldsynt tilfelle
Døme
  • det er eit stort hend å sjå bjørn no

grasbjørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjørn som lever på planteføde;
til skilnad frå slagbjørn

hannbjørn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bjørn av hankjønn (1)

gildre 2

gildra

verb

Opphav

norrønt gildra

Tyding og bruk

  1. setje opp gildre (1
    Døme
    • gildre opp feller;
    • gildre snarer;
    • gildre for bjørn
  2. setje (noko) opp dårleg, laust, ustøtt, vaklevore
    Døme
    • han gildra kassene opp i ein fart
  3. stå høgt, rise i vêret;
    stå og svaie

bjørneham

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skap eller utsjånad som ein bjørn;
jamfør ham (3)