Avansert søk

31 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

Nynorskordboka 24 oppslagsord

ygg

adjektiv

Opphav

av ugg (2

Tyding og bruk

Døme
  • hesten, sauen er så ygg;
  • guten vart noko ygg av seg

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

  1. til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
    Døme
    • ein ven gut;
    • vene blomar, fargar;
    • den venaste møy og gildaste kar
    • i utrop:
      • kjære vene, gjer ikkje det!
  2. om dyr: tam, tyd, spak (2
    Døme
    • fuglen, sauen var heilt ven

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

  1. hår på eller av sau (eller visse andre dyr)
    Døme
    • angoraull;
    • lammeull;
    • saueull;
    • klippe ulla av sauen;
    • tråd, garn, klede av ull
  2. masse av hår, trådar eller fibrar
    Døme
    • bomull;
    • myrull;
    • steinull;
    • stålull;
    • treull

Faste uttrykk

  • av same ulla
    av same (tvilsame) slaget
  • mykje skrik og lite ull
    etter tysk: mykje strev utan særleg resultat;
    mykje oppstyr utan særleg grunnlag

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; av trenge (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skoen trengjer;
    • trengje den ville sauen opp i eit hjørne;
    • trengje på for å kome fram;
    • trenge (seg) saman kring ein
  2. dra, kome fram med strev, med makt
    Døme
    • trengje inn i ville skogen
    • refleksivt:
      • trengje seg fram, inn, ut
    • i overført tyding:
      • ho prøvde å trengje inn i den innfløkte sakasetje seg inn i;
      • han ville ikkje trengje seg inn på hennevere innpåsliten

Faste uttrykk

  • trengje unna
    drive unna

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  1. substans, materie, stoff, (godt) to;
    jamfør tæl
  2. grunnsubstans i kvernstein
  3. botnstykke i plog
  4. hard, steinete grunn
  5. botn i vove stoff
  6. fin ull i botnen av ulldekket på sauen (nærmast skinnet)

spenne 4

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

  1. syne teikn til liv;
    røre seg
    Døme
    • spenne liv i;
    • bjørnen slo sauen så det ikkje spann i han

skrøkke

skrøkka

verb

Opphav

samanheng med skrukk

Tyding og bruk

  1. krype i hop;
    • høyet skrøkk i hop på hesa
  2. bli skrinnare
    • sauen har skrokke i vinter

skræ 2

verb

Opphav

lågtysk schraden eigenleg ‘skjere smått’

Tyding og bruk

  1. skjere, klippe på skrå;
  2. øyde bort, spille med klipping eller tilskjering eller med vraking
    Døme
    • sauen et det hesten skrær
  3. velje det beste, vrake
    Døme
    • eg skrær ingenting

skrapesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

skrapesykje

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk scrapie; samanheng med skrape (2

Tyding og bruk

sauesjukdom med kløe slik at sauen skubbar seg, mistar ull og får kjøtsår

skorfeste

substantiv inkjekjønn

Opphav

av feste (1

Tyding og bruk

  1. det å sitje fast i ei skor i fjellet
    Døme
    • sauen hadde gått seg i skorfeste
  2. stode som det ikkje finst utveg or;