Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
70 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

ukjent

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kjenner
    Eksempel
    • snakke med kjente og ukjente om saken;
    • være ukjent med forholdene;
    • en ligning med to ukjente – to størrelser som ikke er oppgitt
  2. som ikke er kjent av offentligheten
    Eksempel
    • en ukjent kunstner

Faste uttrykk

  • den ukjente soldat
    uidentifisert soldat som er begravd og skal være et symbol for alle falne i krigen (særlig den første verdenskrigen)
Artikkelside

folkevise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. vise av ukjent forfatter som er ført videre mellom generasjoner;
    jamfør folkemusikk
    Eksempel
    • folkeviser fra Nord-Norge;
    • shetlandsk folkevise
  2. episk-lyrisk vise fra middelalderen;
    Eksempel
    • folkevisa Draumkvedet
Artikkelside

agnostiker

substantiv hankjønn

Uttale

agnosˊtiker

Opphav

av engelsk agnostic; avledet av gresk agnostos ‘ukjent’

Betydning og bruk

tilhenger av agnostisismen
Artikkelside

begrep

substantiv intetkjønn

Uttale

begreˊp

Opphav

fra lavtysk; jamfør begripe

Betydning og bruk

  1. klart avgrenset og allmenngyldig forestilling om felles og karakteristiske trekk ved en gitt type ting, vesener eller fenomener
    Eksempel
    • et filosofisk begrep;
    • grammatiske begreper;
    • begrepene ‘angst’ og ‘kjærlighet’;
    • hva ligger i begrepet ‘bærekraftig’?
  2. grunnleggende forståelse;
    Eksempel
    • hun har ikke begrep om hvordan hun skal oppføre seg;
    • toleranse er et ukjent begrep for dem
  3. kjent eller berømt fenomen (2)
    Eksempel
    • oljebyen Stavanger er blitt et begrep;
    • Drillo ble et begrep

Faste uttrykk

  • stå i begrep med
    nettopp skulle til å
Artikkelside

vin

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vín nøytrum; gjennom latin vinum fra et ukjent middelhavsspråk

Betydning og bruk

  1. alkoholdrikk av gjæret fruktsaft, særlig druesaft
    Eksempel
    • druevin, eplevin, rabarbravin;
    • sterkvin, svakvin, bordvin;
    • søt, tørr vin;
    • brød og vin;
    • svake, sterke viner;
    • hjemmelaget vin;
    • alkoholfri vin;
    • legge vin
  2. vinranke, vindruer
    Eksempel
    • høste vin
Artikkelside

toppen av isfjellet

Betydning og bruk

det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent;
Se: i, t
Artikkelside

stifinner

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers fortelling av samme navn; av sti (2

Betydning og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speider, særlig pikespeider, i alderen ca. 11–13 år
Artikkelside

isfjell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. stort stykke av breis som driver i havet

Faste uttrykk

  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, eller som er kjent av noe langt større av samme art som fremdeles er ukjent
Artikkelside

antall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

mengde (som kan telles)
Eksempel
  • et ukjent antall;
  • det totale antall;
  • folk var møtt fram i et stort antall
Artikkelside

ennskjønt, enskjønt

subjunksjon

Opphav

av enn (3 og skjønt (1

Betydning og bruk

innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
til tross for at, skjønt (1
Eksempel
  • endelig kom boka ut, ennskjønt på et lite og ukjent forlag
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

ukjend, ukjent

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kjenner eller veit om
    Døme
    • snakke til ukjende (folk);
    • ein ukjend kunstnar – ikkje kjend av ålmenta;
    • den ukjende soldat(en) – uidentifisert soldat som er gravlagd og skal vere symbol for alle falne i krigen (særleg 1. verdskrigen);
    • gå seg bort i ukjent terreng;
    • setje om ei ukjend tekst;
    • denne opplysninga er ukjend for meg;
    • ei likning med to ukjende – to storleikar som ikkje er oppgjevne;
    • kaste seg ut i det ukjende – byrje med noko heilt nytt
  2. som ikkje kjenner til (noko)
    Døme
    • eg er ukjend i Bergen;
    • vere ukjend med tilhøva
Artikkelside

mål 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mál

Tyding og bruk

  1. storleik, dimensjon eller mengd som er oppmerkt eller uttrykt i visse måleiningar
    Døme
    • måla er oppgjevne i meter;
    • innvendige mål på eit husvære;
    • ta mål av nokon til klede
  2. Døme
    • ohm er eit mål for elektrisk motstand
  3. måleining som er sett lik 1000 m2;
    Døme
    • tomta er på 0,8 mål
  4. reiskap til å måle med
  5. mengd som svarer til eit målekar
    Døme
    • bruke sju mål kaffi til ein liter vatn;
    • eit toppa mål
  6. i matematikk: storleik som går opp i ein annan utan rest
    Døme
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte eller gå til åtak på
    Døme
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjeld å få ballen inn i i ballspel
    Døme
    • setje ballen i mål
  10. Døme
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med eitt mål
  11. linje som det gjeld å nå fram til, særleg i idrettstevlingar
    Døme
    • kome i mål på idealtid;
    • leie frå start til mål
  12. noko ein arbeider for, strever etter å oppnå;
    føremål, plan, meining;
    jamfør målsetjing
    Døme
    • setje seg eit mål;
    • vere ved målet;
    • målet orsakar måten;
    • nå målet om full barnehagedekning
  13. stad ein vil nå fram til på ei reise;
    endepunkt
    Døme
    • ei ferd mot ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som nemner tid eller tidspunkt
  15. Døme
    • ete tre mål om dagen;
    • ete mellom måla;
    • kome heim til måls
  16. mjølkemengd i ei mjølking av eitt dyr eller av ein heil buskap;
    ein gongs mjølking;
    Døme
    • kua mjølkar sju liter mjølk i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt frå all fornuft;
    dumt
    • forslaget er heilt bak mål
  • gje godt mål
    måle rikeleg
  • halde mål
    vere stor nok eller bra nok
    • tekstane heldt ikkje mål
  • i fullt mål
    rikeleg, fullstendig
  • mål og måte
    måtehald
    • alt med mål og måte;
    • han snakkar utan mål og måte
  • målet helgar/heilagar middelet
    eit godt føremål rettferdiggjer det å bruke uheldige eller umoralske framgangsmåtar
  • målet er fullt
    grensa er nådd
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • stå i mål
    vere målvakt
  • ta mål av nokon
    måle nokon med auga;
    mønstre (1) nokon
    • dei tok mål av kvarandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    setje seg føre
    • ho tok mål av seg til noko stort
  • utan mål og med
    utan plan og føremål
    • vimse rundt utan mål og med
  • utan mål og meining
    utan plan og føremål
    • skrolle på mobilen utan mål og meining
  • vegen er målet
    prosessen er viktigare enn kva ein kjem fram til
Artikkelside

adresse

substantiv hokjønn

Uttale

adresˊse

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. opplysning om staden der nokon bur eller ei verksemd held til;
    jamfør postadresse
    Døme
    • skrive namn og adresse på konvolutten;
    • kan eg få adressa di?
    • utan fast adresse;
    • ukjent adresse
  2. (høgtideleg) skriv frå fleire personar til ein einskildperson eller institusjon med krav, protest eller lykkynsking
    Døme
    • ei adresse til Kongen frå Stortinget;
    • kunstnarane sende ei adresse til styresmaktene der dei klaga på kåra sine
  3. i overført tyding, særleg i fotball: mottakar (av ballen)
    Døme
    • pasningar utan adresse;
    • han hadde rett adresse på fleire av pasningane

Faste uttrykk

  • ha adresse til
    sikte til, vere retta mot
    • kritikken hadde adresse til partileiinga
Artikkelside

omgrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dansk begreb og tysk Umgriff ‘det å gripe om noko’

Tyding og bruk

  1. klart avgrensa og allmenngyldig førestilling om dei karakteristiske fellestrekka ved ein viss type ting, vesen eller fenomen
    Døme
    • omgrepet ‘fred’;
    • grammatiske omgrep;
    • eit juridisk omgrep
  2. grunnleggjande forståing;
    Døme
    • etter mine omgrep er dette ei dårleg løysing;
    • fritid var eit ukjent omgrep for dei
  3. velkjend førestilling
    Døme
    • oljebyen Stavanger er no eit omgrep
Artikkelside

framandfrykt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

frykt for noko som er framandt og ukjent, særleg for menneske frå kulturar ein ikkje kjenner
Døme
  • nøre opp under framandfrykt
Artikkelside

skadeomfang

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

omfang på skade
Døme
  • skadeomfanget etter ulykka er ukjent
Artikkelside

toppen av isfjellet

Tyding og bruk

det vesle som er synleg, eller som er kjent av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent;
Sjå: i, t
Artikkelside

isfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stort stykke av is som har losna frå ein isbre og driv i havet
    Døme
    • berre ⅒ av eit isfjell ligg over vatnet

Faste uttrykk

  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg, eller som er kjent av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
Artikkelside

kryptogenetisk

adjektiv

Opphav

jamfør krypto-

Tyding og bruk

særleg om sjukdom: av ukjent opphav;
Artikkelside

kryptogen

adjektiv

Opphav

jamfør krypto- og -gen (2

Tyding og bruk

særleg om sjukdom: av ukjent opphav;
Artikkelside
Side 1 av 6