Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
210 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
glohoppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brød eller kake stekt på glør, heller eller oppå vedovn
Artikkelside
pronasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
pronus
‘som heller forover’
Betydning og bruk
det å pronere, innovervridning av fot
eller
hånd
;
motsatt
supinasjon
Artikkelside
Vesten
egennavn
Opphav
jamfør
vestenom
;
av
foreldet
adverb
vesten
‘vesta, fra vest’
Betydning og bruk
den vestlige del av verden, Vest-Europa og USA,
vest
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
Det ville vesten
særlig
om 1800-tallet: den vestlige delen av Nord-Amerika (der det heller sent ble innført rettslig ordnede forhold)
;
jamfør
villvest
Artikkelside
platting
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
plat
‘flat’
Betydning og bruk
plattformlignende oppbygning
Eksempel
bygge en platting i hagen
brulegning
av heller
flettet tauverk, blant annet brukt til surring
Artikkelside
snart
adverb
Vis bøyning
Betydning og bruk
om kort tid
Eksempel
så
snart
som råd
;
komme
snart
;
nå er det
snart
slutt på pengene
i
superlativ
:
det må skje snarest (mulig)
nesten
jeg vet
snart
verken ut eller inn
i
komparativ
og
superlativ
: heller
Eksempel
det er vel snarere, snarest stikk motsatt
Faste uttrykk
snart det ene, snart det andre
noen ganger det ene, andre ganger den andre
snart sagt
praktisk talt, nesten
folk fra snart sagt hele kloden
som snarest
en kort stund
;
i forbifarten
;
kjapt
stikke innom naboen som snarest
Artikkelside
nyttedyr
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nytte
(
1
I)
Betydning og bruk
dyr som er til nytte
;
motsatt
skadedyr
Eksempel
heller enn å sprøyte med gift, bruker de nyttedyr som larver for å bekjempe bladlus
Artikkelside
nip
substantiv
hankjønn
nipe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gnipa
‘nut som heller framover’
;
trolig
beslektet
med
norrønt
hnípa
‘henge med hodet’
Betydning og bruk
framlutende fjelltopp eller berghammer med bratt framside
Artikkelside
fra
2
II
,
ifra
preposisjon
Opphav
norrønt
frá
,
ífrá
;
samme opprinnelse som
fram
Betydning og bruk
brukt for å angi utgangspunkt ved sted
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Eksempel
reise
fra
Bergen
;
komme
fra
jobb
;
trafikken fra fjellet
;
komme fra alle kanter
;
fra lufta kunne vi se hele byen
brukt som
adverb
sparke
fra
;
båten bare driver fra
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
Eksempel
fra
Lindesnes til Nordkapp
;
fra
ende til annen
;
fra
topp til tå
;
fra
hånd til munn
;
50 m
fra
stranda
;
aldersgrensen er fra 18 år og oppover
ved utgangspunktet for tid
Eksempel
fra
gammelt av
;
fra morgen til kveld
;
fra
da av reiste jeg heller alene
;
fra mars til oktober
;
fra
først til sist
;
fra
evighet til evighet
ved utvikling, endring
Eksempel
vokse
fra
gutt til mann
;
fra
larve til sommerfugl
;
avansere
fra
fenrik til løytnant
med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
Eksempel
være
fra
Skien
;
stamme
fra
apene
;
snøen
fra
i fjor
;
funn
fra
oldtiden
;
en bok fra 1986
;
hilse
fra
noen
;
fritt oversatt
fra
tysk
;
blø
fra
såret
;
ordre
fra
høyeste hold
brukt som
adverb
hvor har du det
fra
?
ved fjerning, atskillelse
eller
avstand i forhold til
Eksempel
du må ikke forsvinne fra meg
;
hun reiste seg fra stolen
;
flykte fra landet
;
rømme fra hele situasjonen
;
flytte
fra
byen
;
være borte fra arbeid
;
gå
fra
bordet
;
ta
fra
hverandre en klokke
;
leve sammen til de skilles eller dør
fra
hverandre
;
si fra seg retten
;
koble av fra maset
;
bordet står fra veggen
brukt som
adverb
fra totalsummen skal denne summen trekkes fra
;
du må bare si
fra
Faste uttrykk
falle fra
dø
forlate, svikte
;
slutte
fra eller til
uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
det spiller liten rolle fra eller til
fra seg
ukontrollert, desperat, vill
sauene var fra seg av skrekk
fra tid til annen
av og til
fra vettet
uten evne til å tenke
eller
handle rasjonelt
er du helt fra vettet?
jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
fra … til …
brukt for å vise spenn i tid, omfang
eller lignende
utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
gå ut fra
bygge på, regne med
til forskjell fra
ulikt, i motsetning til
til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
til og fra
fram og tilbake
til å komme fra
brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra
;
det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
vokse fra
bli for stor for
slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside
lut
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lútr
;
av
lute
(
1
I)
Betydning og bruk
med rygg og skuldrer som heller framover
;
framoverbøyd
,
lutende
Eksempel
hun er blitt svært
lut
Artikkelside
mindre
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
minni
,
komparativ av
liten
;
jamfør
minst
Betydning og bruk
ikke så stor (som)
Eksempel
han er
mindre
enn jeg
;
har du et nummer
mindre
?
om barn: yngre
Eksempel
hun passet de mindre søsknene
heller liten i omfang eller størrelse
Eksempel
en mindre pengesum
;
en mindre by
færre
Eksempel
mindre enn ti elever
brukt som adverb: i svakere grad
;
ikke så mye (som)
Eksempel
bli
mindre
og
mindre
interessert
;
dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
brukt som
substantiv
: ganske liten mengde
Eksempel
vi har
mindre
å gjøre enn før
;
en kan bli sint for
mindre
Faste uttrykk
ikke desto mindre
til tross for det
mer eller mindre
i varierende grad
;
nokså
mer eller mindre tilfeldig
;
han er
mer
eller mindre gal
mindre kan ikke gjøre det
såpass må til
han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
Artikkelside
Nynorskordboka
149
oppslagsord
relativ
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
relativus
;
av
referre
‘bere tilbake’
Tyding og bruk
avhengig av kva ein samanliknar med
;
sett i høve til noko anna
Døme
relativ fart
;
relativ fattigdom
;
alt er relativt
brukt som
adverb
: etter måten
;
heller, nokså
Døme
greie seg relativt godt
;
ein relativt stor sum
i
grammatikk
: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
Døme
subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’
Artikkelside
Vesten
substantiv
tags.prop
Tyding og bruk
den vestlege delen av verda
;
vest
(
2
II
, 2)
Døme
i Vesten er det marknadsøkonomi
Faste uttrykk
Det ville vesten
særleg om 1800-talet, den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve);
jamfør
villvest
Artikkelside
platting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
plat
‘flat’
Tyding og bruk
plattformliknande oppbygg
Døme
byggje ein platting i hagen
brulegging
(2)
av heller
fletta tauverk, mellom anna nytta til surring og til å lage matter
Artikkelside
getto
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
italiensk
ghetto
Tyding og bruk
om eldre forhold: bydel der jødar måtte bu
Døme
gettoen i Warszawa
bydel eller område der ei folkegruppe med sams kjenneteikn lever tett og heller isolert
;
slumområde
Døme
bu i gettoen
område der menneske med same yrke, interesser
og liknande
bur
som etterledd i ord som
homsegetto
studentgetto
Artikkelside
lesnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lese
;
jamfør
-nad
Tyding og bruk
det å lese
;
lesing
Døme
få tid til lesnad
lesestoff
Døme
boka var heller keisam lesnad
lesemåte
Døme
ein mogleg lesnad av teksten
kunnskapar ein har skaffa seg ved å lese
Døme
sitje inne med ein omfattande lesnad
Artikkelside
disiplin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
disippel
‘opplæring’
;
jamfør
disippel
Tyding og bruk
evne og vilje til å underordne seg reglar
;
lydnad
;
det å halde orden
;
tukt
(1)
Døme
vise disiplin
;
halde disiplin i klassa
som etterledd i ord som
kadaverdisiplin
sjølvdisiplin
felt innanfor eit fagområde eller ein sport
;
jamfør
grein
(
2
II
, 4)
Døme
pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin
;
skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten
som etterledd i ord som
fagdisiplin
skidisiplin
Artikkelside
mjukvoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heller
mjuk
Artikkelside
no
2
II
,
nå
2
II
adverb
Opphav
norrønt
nú
Tyding og bruk
i denne augeblinken
;
på dette tidspunktet
;
på eit tidspunkt som nett har vore
Døme
no går bussen
;
det er no du bør gjere det
;
det er no eller aldri
;
vi møttest no nyst
;
takk for no!
i denne perioden
;
i desse dagane
Døme
no for tida
;
no i vår tid
;
livet på garden før og no
nytta (trykklett) for å samanfatte, konstatere, utdjupe eller kalle på merksemd
;
likevel, i det minste, i alle fall
;
altså
;
jamfør
da
(
3
III
, 5)
Døme
eg trur no det skal gå bra
;
det vart no ikkje verre heller
;
det var no det
;
kva var det no han heitte?
høyr no her!
Faste uttrykk
no og da
stundom
, av og til
til no
hittil
Artikkelside
nokså
,
nokso
adverb
Tyding og bruk
til ein viss grad
;
temmeleg, tolleg
;
heller
(
2
II
, 3)
Døme
hesten er
nokså
stor
;
eg er
nokså
frisk
;
det varte
nokså
lenge
;
det kom
nokså
mange på møtet
Faste uttrykk
nokså godt
om eldre forhold: skulekarakter som ligg mellom ‘godt’ og ‘lite godt’
;
forkorta
Ng
Artikkelside
nokolite
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje lite
;
heller mykje
;
ein del
Døme
det vart
nokolite
eple på treet
brukt som
adverb
vere
nokolite
tjukk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100