Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
281 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

sarkofag

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘kjøttetende’, av sarx ‘kjøtt’ og phagein ‘ete’, opprinnelig om steinslag som ble brukt i likkister, og som på kort tid oppløste kjøttet

Betydning og bruk

monumentalt utstyrt likkiste
Artikkelside

glefse 2

verb

Opphav

norrønt glefsa

Betydning og bruk

  1. (prøve å) bite kjapt og iltert;
    snappe med munnen
    Eksempel
    • hunden glefser;
    • reven glefser etter fuglen
  2. i overført betydning: svare kort og sint;
    sende sinte, spydige eller hånlige bemerkelser
    Eksempel
    • unnskyld for at jeg glefset til deg;
    • de ble sinte og begynte å glefse etter hverandre
  3. ete grådig og fort;
    jafse, sluke
    Eksempel
    • glefse i seg maten;
    • krokodillen glefset til seg kyllingen
Artikkelside

glupsk

adjektiv

Betydning og bruk

grådig (etter mat)
Eksempel
  • de er glupske som ulver
  • brukt som adverb:
    • ete glupsk
Artikkelside

meitemark, meitemakk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

leddmark i familien Lumbricidae som graver ganger i jorda ved å ete seg gjennom den
Artikkelside

klubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med klump

Betydning og bruk

bolle av mel, vann og poteter eller blod
Eksempel
  • ete klubb til middag
Artikkelside

fagocytt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phagein ‘ete’ og kytos ‘celle’

Betydning og bruk

celle (4), særlig hvit blodcelle, som har evnen til å ta opp i seg og bryte ned bakterier og ødelagte celler
Artikkelside

-fag

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phagein ‘ete’

Betydning og bruk

suffiks i ord for noe eller noen som eter noe bestemt;
i ord som antropofag og bakteriofag
Artikkelside

jotun

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫtunn; beslektet med ete , opprinnelig ‘eter’

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: enormt stort og sterkt, overnaturlig vesen som ligger i krig med mennesker og guder;
Artikkelside

innett

adjektiv

Opphav

av inn (2 og ete , opprinnelig ‘som en har ett i seg’

Betydning og bruk

  1. som en har vanskelig for å beherske;
    intens, sterk
    Eksempel
    • et innett raseri;
    • en innett uvilje
  2. brukt som adverb: sammenbitt, inderlig
    Eksempel
    • banne innett
Artikkelside

ete i seg ordene sine

Betydning og bruk

ta tilbake det en har sagt;
Se: ete
Artikkelside

Nynorskordboka 260 oppslagsord

hjarte, hjarta 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjarta

Tyding og bruk

  1. muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • hjartet banka hardt etter løpet
  2. om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar og liknande: hug (1, sjel, sinn (1;
    Døme
    • kjenne uro i hjartet;
    • gjere noko med lett hjarte;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • av alt mitt hjarte;
    • bli varm om hjartet;
    • opne hjartet sitt for ein;
    • bli så redd at hjartet står stille;
    • hjartet heldt på å breste av sorg;
    • hjartet hoppa i han av glede
  4. hjarteliknande ting av ymist slag
    Døme
    • eit hus med hjarte i døra;
    • eit halsband med hjarte i gull
  5. inste del, kjerne
    Døme
    • i hjartet av Oslo

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
  • ha eit godt hjarte
    vere snill og miskunnsam
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • ha eit stort hjarte
    ha omtanke for andre
    • hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
  • ha hjarte for
    ha medkjensle med, vise omsut for
    • ha hjarte for andre
  • ha hjartet på rette staden
    vere godhjarta
  • ha noko på hjartet
    ha noko å fortelje
  • i hjartet
    inst inne
    • i hjartet er han venstremann
  • ikkje ha hjarte til
    ikkje få seg til å gjere noko
  • kome frå hjartet
    vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
  • leggje seg noko på hjartet
    innprente seg
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • liggje på hjartet
    kjenne trong til å tale om
    • det er noko som ligg meg på hjartet
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hjartet i halsen
    svært spent eller redd
  • miste hjartet til
    bli glad i (nokon)
  • på fastande hjarte
    utan å ha ete
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
Artikkelside

hotell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk hôtel, av gammalfransk hostel; same opphav som hospital

Tyding og bruk

  1. bygning eller bygningskompleks der ein, i kortare tid mot betaling, kan overnatte og eventuelt ete og nytte ulike fasilitetar som symjebasseng, konferanselokale og liknande
    Døme
    • ta inn på hotell;
    • vi budde på hotell i ferien;
    • dei naut helga på hotellet;
    • konferansen var på eit hotell utanfor byen
  2. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein stad noko blir lagra;
    i ord som frysehotell og dekkhotell

Faste uttrykk

  • flytande hotell
    stort turistskip
Artikkelside

sams 1

substantiv hankjønn

Opphav

av sams (2

Tyding og bruk

mat, utstyr eller liknande som fleire har saman;
Døme
  • ete på samsen;
  • eige ein båt på samsen
Artikkelside

savle

savla

verb

Opphav

samanheng med sabbe (2

Tyding og bruk

  1. ete, røykje eller snakke slik at ein siklar
  2. snakke ordrikt og sjølvgodt
Artikkelside

sarkofag

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘kjøtetande’; av gresk sarx og phagein ‘ete’, opphavleg om steinslag som vart brukt i likkister, og som på kort tid løyste opp kjøtet

Tyding og bruk

monumentalt utstyrt likkiste
Artikkelside

salat

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘noko salta’; av latin sal ‘salt’

Tyding og bruk

  1. matrett av hakka grønsaker i dressing (ofte òg med andre ingrediensar som frukt-, kjøt- eller fiskebitar)
    Døme
    • ete salat til lunsj;
    • det høver godt med salat til fiskeretten
  2. kjøkenplante av slekta Lactuca;

Faste uttrykk

  • gresk salat
    salat (1) med blant anna fetaost, oliven og tomatar
  • italiensk salat
    salat (1) av mellom anna kålstrimlar, kokt skinke, gulrot og majones
  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
Artikkelside

reke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ete loff med reker og majones
  2. tifotkreps med langstrekt kropp og fem beinpar, stor halevifte og hornaktig skal;
    Caridea
Artikkelside

grjon

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt grjón; same opphav som gryn

Tyding og bruk

matvarer av mjøl eller korn;
korn(avling)
Døme
  • ete grjon og suvl;
  • få, ha mykje grjon
Artikkelside

glupsk

adjektiv

Tyding og bruk

grådig (etter mat)
Døme
  • ein glupsk ulv
  • brukt som adverb:
    • ete glupsk
Artikkelside

globeitt

adjektiv

Opphav

truleg av glo (1 og beitt

Tyding og bruk

  1. grådig til å ete eller bite
Artikkelside
Side 1 av 26