Nynorskordboka
felles 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein felles | fellesen | fellesar | fellesane |
Opphav
norrønt (til) félags; genitiv av felagTyding og bruk
- rekneskap, kostnad, utlegg som er sams for fleire
Døme
- dette går på fellesen;
- skriv det på fellesen
Faste uttrykk
- ha til fellesdele interesser; ha same eigenskapar; likne i utsjånad