Avansert søk

72 treff

Nynorskordboka 72 oppslagsord

yte 2

yta

verb

Opphav

norrønt ýta ‘skuve, setje ut’; av ut

Tyding og bruk

  1. la nokon få;
    gje, betale
    Døme
    • yte nokon rettferd;
    • yte tenester;
    • yte lån;
    • yte hjelp;
    • yte skatt
  2. prestere, klare, utføre
    Døme
    • yte sitt beste i konkurransen;
    • han hadde ytt godt arbeid i laget;
    • motoren yter 70 hk
  3. skuve, støyte
    Døme
    • yte på seg;
    • han ytte seg fram med to stavar;
    • han vart ytt av krakken
  4. la gå frå seg;
    avhende, selje
    Døme
    • yte frå seg garden;
    • har ein noko å yte, er det mest ingen ting å få for det

Faste uttrykk

  • yte seg med
    kvitte seg med
    • han måtte yte seg med dyra etter han vart kleinhelsa
  • ytt som bytt
    hipp som happ

yte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ut

Tyding og bruk

  1. ytre side eller overflate
  2. ytre (og ringare) delen av veden i stamma hos somme treslag;
  3. øvste lag;
    lag som er synleg;
    Døme
    • feittet flaut opp til yta

hjelpe

hjelpa

verb

Opphav

norrønt hjalpa

Tyding og bruk

  1. yte hjelp (til);
    verke med, arbeide til beste for, stø
    Døme
    • hjelpe ein ven i naud;
    • gjestene hjelpte til med servering og opprydding;
    • hjelpe til i onna;
    • kelneren hjelper gjestene å finne eit bord;
    • den gamle naboen blir hjelpt med snørydding;
    • syskena har alltid hjelpt kvarandre med små og store problem
  2. brukt i utrop
    Døme
    • hjelpe meg!
    • hjelpe og trøyste!
  3. ha verknad, gagne, nytte, forslå
    Døme
    • mosjon hjelper mot gikt;
    • det hjelper ikkje kva du seier

Faste uttrykk

  • det får ikkje hjelpe
    det kan vere det same
    • det får ikkje hjelpe om det gjer vondt
  • ei hjelpande hand
    hjelp, støtte;
    handsrekking
    • ho gav meg ei hjelpande hand;
    • flyktningane fekk ei hjelpande hand
  • hjelpast åt
    hjelpe kvarandre
  • hjelpe fram
    fremje
  • hjelpe på
    gjere monn
    • det hjelper godt på
  • hjelpe seg med
    ta i bruk; greie seg med
  • hjelpe seg som best ein kan
    greie seg så godt ein kan med midla ein har
  • ikkje kunne hjelpe for
    ikkje kunne rå for;
    ikkje kunne hindre
    • eg kan ikkje hjelpe for det
  • kunne hjelpe seg sjølv
    greie seg utan hjelp frå andre

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. byte (3, 2) pengesetlar, mynt eller verdipapir med ein bestemt verdi til setlar, mynt eller verdipapir med ein annan pålydande, men same samla verdi, til dømes frå setlar til mynt;
    byte (3, 2) ein pengesum i ein valuta (1) til same verdi i ein annan valuta
    Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle inn punda i norske pengar
  2. gjensidig gjere same handling;
    gje eller yte kvarandre noko gjensidig;
    Døme
    • dei veksla blikk;
    • ho vekslar alltid eit par ord med personalet;
    • det vart veksla skot
  3. skifte (2, 1) eller byte (3, 2) mellom to eller fleire aktivitetar, tilstandar, gjenstandar og liknande
    Døme
    • sol veksla med regn;
    • veksle mellom teori og praksis;
    • det veksla mellom smil og tårer
  4. i idrett: skifte frå ein utøvar til ein annan i ein stafett (2);
    avløyse kvarandre
  5. i skeiseløp: skifte bane under eit løp, frå indre til ytre eller omvendt

Faste uttrykk

  • veksle på/om
    stadig byte på
    • dei veksla på å vere den beste i klassa;
    • dei vekslar om å ha ordet

veitsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Tyding og bruk

  1. festleg lag med mat og drikke;
  2. i norrøn tid: rett til fritt opphald for konge eller embetsmann med følgje

servicemedarbeidar, sørvismedarbeidar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som jobbar med å yte hjelp og tenester til kundar og andre
Døme
  • fagforeininga organiserer resepsjonistar, sekretærar og andre servicemedarbeidarar

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

bidra, bidrage

bidraga

verb
kløyvd infinitiv: bidraga

Opphav

gjennom bokmål; frå tysk

Tyding og bruk

yte hjelp;
gje tilskot til;
medverke
Døme
  • bidra til hushaldet;
  • på eit lag treng ein at alle bidreg;
  • eg veit ikkje om eg har noko å bidra med;
  • mange bidrog under oppryddinga

prebende

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin praebere ‘yte’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: inntekt av kyrkjeleg jordegods lagd til eit alter i ei domkyrkje
  2. om eldre forhold: eigedom knytt til prebende (1)

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er lengst ute;
    som ligg lengst borte (frå midten);
    motsett inst
    Døme
    • bu på den ytste garden;
    • reise til dei ytste øyane;
    • sitje på ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • skrelle av det ytste skalet;
    • ta plaster på den ytste delen av fingeren
    • brukt som adverb:
      • balansere ytst på kanten;
      • han sat ytst på benken;
      • fiske ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. av høgste grad;
    sterkast, best, mest ekstrem
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud;
    • desse synspunkta blir rekna til ytste venstrefløy
  3. med mest ugagnleg utfall;
    verst
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i ytste fall kan han straffast med fengsel

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste