Nynorskordboka
veitsle
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei veitsle | veitsla | veitsler | veitslene |
Opphav
norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’Tyding og bruk
- i norrøn tid: rett til fritt opphald for konge eller embetsmann med følgje