Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vræl

substantiv inkjekjønn

Opphav

Tyding og bruk

Døme

ungen sette i eit vræl

vræle

vræla

verb

Opphav

kanskje samanheng med våle (

Tyding og bruk

skrike høgt;

gråte høglydt;

Døme

småguten vrælte av sinne