Nynorskordboka
vræle
vræla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å vrælaå vræle | vrælarvræler | vrælte | har vrælt | vræl! |
vrælar | vræla | har vræla | vræl!vræla!vræle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
vrælt + substantiv | vrælt + substantiv | den/det vrælte + substantiv | vrælte + substantiv | vrælande |
vræla + substantiv | vræla + substantiv | den/det vræla + substantiv | vræla + substantiv |
Opphav
kanskje samanheng med våle (2; lydordTyding og bruk
skrike, gråte høgt, gaule
Døme
- småguten vrælte av sinne