Avansert søk

37 treff

Nynorskordboka 37 oppslagsord

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. rulle, vikle garn, tråd eller liknande opp på vinde (1;
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1

vinde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinda; av vinde (2

Tyding og bruk

  1. apparat til å heise, fire, slepe noko med;

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Tyding og bruk

særleg om trevyrke: skeiv, vrien
Døme
  • planken, fjøla er vind

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

    • vikle tråden på snella;
    • vikle noko inn i, ut av eit papir;
    • vikle ein spole;
    • taumen vikla seg i hop
  1. i overført tyding:
    • vikle seg inn i sjølvmotseiingar

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
    Døme
    • vende kyrne or åkeren;
    • vende høyet;
    • plogen vender grastorva;
    • vende skjortekragen;
    • vende nasen heimover, mot nord;
    • vende tommelen nedsjå tommel
    • ordtøke:
      • gammal vane er vond å vendeå leggje av seg;
      • vende seg til eit stort publikumvilje nå mange;
      • vende seg til styresmaktenespørje seg føre hos, gå til;
      • lykka vende seg;
      • kjenne kor magen vender seg
  2. ta ei anna lei, snu (2, 2)
    Døme
    • vende heim(over), tilbake;
    • vende omòg rel:; sjå omvende
    • i segling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alle tingsjå snu (2, 2)
    • peike i ei viss lei
      • det vender mot sjøen
  3. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre hand i hand
    • i presens partisipp:
      • sjå ut som eit vandrande juletrevere fælt utspjåka
  2. gå, fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • vandre frå stad til stad;
    • vere ferdig til å vandrebudd til å døy
      • ein vandrande fant
  3. stadig flytte på seg
    Døme
    • birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
    • i fotball:
      • vandrande spiss

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har forskyvd seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  5. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  6. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  7. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  8. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  9. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  10. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin

nyste 2, nøste 2

nysta, nøsta

verb

Tyding og bruk

  1. vinde tråd til nyste (1, 1)
    Døme
    • nyste opp garn
  2. i overført tyding: finne ut av, få klart
    Døme
    • politiet har teke til å nyste opp trådane i saka;
    • journalisten nystar opp i historia;
    • han nysta seg gjennom den gamle historia

Faste uttrykk

  • nyste seg saman
    klumpe seg saman;
    krølle seg saman
    • skyene nystar seg saman;
    • ungene nysta seg saman

bukte

bukta

verb

Opphav

av bukt

Tyding og bruk

  1. lage bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Døme
    • bukte kroppen
    • brukt som adjektiv
      • buktande rørsler

Faste uttrykk

  • bukte seg
    gå i bukter;
    vinde seg
    • ormen bukta seg gjennom krattet;
    • elva buktar seg ned dalen

bom 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk Baum ‘tre’

Tyding og bruk

  1. stong, stokk, slå til å stengje med
    Døme
    • bommen på ferjeleiet
  2. vassrett trebjelke som blir brukt til ymse kroppsøvingar
  3. valse (1 i vevstol til å vinde renningstråd eller vove stoff på
  4. stong eller rundholt til ymse bruk, særleg til feste for underkanten av segl
  5. arm på ei kran som kan svingast og bere tung last

Faste uttrykk

  • setje bom for
    setje ein stoppar for;
    hindre, stoppe