Avansert søk

330 treff

Nynorskordboka 330 oppslagsord

verk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verkr

Tyding og bruk

  1. murrande smerte
    Døme
    • ha verk i kneet
  2. Døme
    • få verk i såret;
    • klemme ut verken

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    handling, gjerning
    Døme
    • leggje siste hand på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Døme
    • dette var éin manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. anlegg som leverer noko, til dømes vatn eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Døme
    • Løkken Verk;
    • han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
  4. mekanisme som driv noko;
    Døme
    • verket driv visarane
  5. (offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver;
  6. vare som er laga av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  7. heilskap sett saman av delar

Faste uttrykk

  • gå til verks
    1. gå i gang
      • dei gjekk til verks med dugnad
    2. gå fram på den nemnde måten
      • dei gjekk grundig til verks;
      • gå systematisk til verks;
      • vi må gå hardare til verks
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar

verke 1

verka

verb

Opphav

norrønt verka; jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. arbeide med og lage til (materiale eller ting);
    Døme
    • verke fisk
  2. Døme
    • verke for ei sak;
    • dei verka som misjonærar
  3. ha verknad
    Døme
    • medisinen tok til å verke
  4. ha innverknad på
    Døme
    • ingenting verkar på han;
    • verdsøkonomien verkar på den nasjonale
  5. fylle oppgåva si;
    Døme
    • bremsene verka ikkje;
    • systemet verkar godt
  6. sjå ut til å vere;
    framstå som
    Døme
    • det verkar vanskeleg;
    • dei verka glade og nøgde;
    • prosjektet verkar lovande

verkje, verke 2

verkja, verka

verb

Opphav

norrønt verkja; jamfør verk (1

Tyding og bruk

  1. gjere vondt;
    Døme
    • det verkjer i foten;
    • såret verkte;
    • armane verkte av roinga
  2. kjenne verk (1, 1);
    ha vondt
    Døme
    • ho verkte i heile kroppen
  3. losne av betennelse;
    Døme
    • det verkte ut ein splint
  4. ha hugverk;
    ottast;
    vere urolig eller utolig
    Døme
    • han verkte av dårleg samvit;
    • han sat og verkte med ei sak;
    • ho verkte etter å kome seg av garde

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tendance; jamfør tendere

Tyding og bruk

  1. retning som noko eller nokon hallar eller strevar mot;
    tildriv
    Døme
    • han har ein tendens til å stamme;
    • bilen har ein tendens til å dra mot høgre;
    • ho syner opprørske tendensar
  2. tilløp til eller teikn på utvikling i ei viss retning
    Døme
    • arbeidsløysa har ein fallande tendens;
    • sjå tendensar på at utviklinga snur;
    • statistikken syner ingen klar tendens
  3. føremål som fargar eit kunstnarleg verk eller ei vitskapleg framstilling
    Døme
    • boka har ein moraliserande tendens;
    • avisa har ein konservativ tendens

volum

substantiv inkjekjønn

Uttale

voluˊm eller  voˊlum

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘bok som er vunden om ein (skrift)rull’, av volvere ‘rulle, snu’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • finne volumet med å dividere massen med tettleiken
  2. Døme
    • røysta hadde stort volum;
    • regulere volumet på høgtalaren
  3. band av større bokverk
    Døme
    • eit verk på tre volum

-grafi 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk -graphia, av graphein ‘skrive’

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage ord om noko som er oppskrive eller oppteikna;
vitskap eller verk som skildrar former for oppskriving eller oppteikning;

var 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med verk (1

Tyding og bruk

(tørka) slim;
Døme
  • ha var i augekroken

uvilja

adjektiv

Opphav

av vilje (2

Tyding og bruk

ikkje gjord med vilje;
Døme
  • skaden var uvilja verk
  • brukt som adverb:
    • det var uvilja gjort

uverk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • gjere eit fælt uverk