Avansert søk

156 treff

Nynorskordboka 156 oppslagsord

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. setje i rørsle rundt ein (tenkt) akse slik at ei anna side kjem fram eller opp;
    Døme
    • plogen vender grastorva;
    • vende nasen heimover;
    • vende blikket nedover;
    • dei vende ansikta mot kvarandre;
    • vende på hovudet
  2. ta ei anna lei;
    Døme
    • vende kursen nordover;
    • vende og gå tilbake;
    • det gjeld å vende i tide
  3. peike i ei viss retning
    Døme
    • rommet vender ut mot hagen;
    • vende handflatene oppover;
    • vende våpenet mot noko;
    • stolane stod vende mot scena
  4. Døme
    • skal vi vende heimover snart?
    • han vender tilbake i neste veke;
    • trekkfuglane vender sørover om hausten
  5. få til å endre seg;
    snu til det betre
    Døme
    • vende ei negativ utvikling;
    • vende kampen til siger
  6. sikte inn;
    Døme
    • vende merksemda mot det største problemet;
    • vende tankane mot noko anna
  7. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • snu/vri og vende på
    undersøkje eller diskutere frå mange synsvinklar;
    saumfare
    • pappa skal alltid snu og vende på det eg seier;
    • det er eit problem uansett korleis vi vrir og vender på det
  • vende heim
    kome tilbake til ein plass ein reknar som heim
    • eldstedottera vender heim etter sommaren
  • vende inn
    i matlaging: blande varsamt inn
  • vende om
    • endre slik at noko peikar eller rører seg i motsett retning
      • båten vende om grunna dårleg vêr;
      • vegen er no stengt, og bilane må vende om
    • forandre framgangsmåte eller meining
      • forsøkje å få skeptikarane til å vende om;
      • prosjektet er nesten ferdig, så vi kan ikkje vende om no
  • vende seg bort
    • snu seg slik at ein ikkje lenger har framsida mot noko eller nokon
      • vende seg bort frå fjernsynet;
      • ikkje vend deg bort frå meg når eg snakkar til deg!
    • få eit meir distansert forhold til;
      trekkje seg unna
      • han har vendt seg bort frå familien sin
  • vende seg mot
    • gjere til ein motstandar eller fiende;
      ta kampen mot
      • vende seg mot sine eigne;
      • eg har ei kjensle av at folk har vendt seg mot meg
    • flytte fokuset, interessa eller innsatsen over til
      • bedrifta vender seg mot den internasjonale marknaden;
      • artisten vender seg meir og meir mot elektronisk musikk
  • vende seg til
    rette seg mot for råd, hjelp, inspirasjon eller anna
    • eg er i djup krise, og eg veit ikkje kven eg skal vende meg til
  • vende tilbake
    • kome eller flytte til ein stad ein har vore eller budd tidlegare
      • det er godt å vende tilbake til heimlandet;
      • etter reisa vende ho tilbake til heimbygda;
      • gjerningspersonen vender ofte tilbake til åstaden
    • ta opp att noko som har vore eller noko ein har gjort tidlegare
      • vende tilbake til kvardagen;
      • eg vender ofte tilbake til forfatterskapen hennar

vende 1

substantiv hokjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

  1. gonge, tur fram og tilbake;
    Døme
    • gjere ei vende til byen;
    • greie det i to, tre vender
  2. (einskild) gong (1, 1)
    Døme
    • andre vendaandre gongen

vende 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

Døme
  • eit vende i synet på dialektene

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer

tommelen ned

Tyding og bruk

negativt svar;
avslag;
Sjå: tommel
Døme
  • landbruksnemnda i vende tommelen ned for søknaden

tommelen opp

Tyding og bruk

Sjå: tommel
  1. tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
    Døme
    • publikum viste tommelen opp
  2. positivt svar;
    Døme
    • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
    • han fekk tommelen opp frå styresmaktene

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumal-

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan stillast mot dei andre fingrane slik at ein får grep;

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen ned
    negativt svar;
    avslag
    • landbruksnemnda i vende tommelen ned for søknaden
  • tommelen opp
    • tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
      • publikum viste tommelen opp
    • positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
      • han fekk tommelen opp frå styresmaktene

topologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av matematikken som særleg arbeidar med eigenskapane til objekt som kan endrast, til dømes gjennom å vri, vende eller strekkje dei, utan at det endrar dei geometriske eigenskapane