Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vegetere

vegetera

verb

Opphav

av latin vegetare ‘vekkje til liv, gro’

Tyding og bruk

  1. om planter: vekse;
    vere i vekseperiode
  2. i overført tyding: vere i ein passiv tilstand
    Døme
    • vegetere fremfor fjernsynet;
    • ho vegeterte nede i ein mørk kjellar
  3. brukt som adjektiv: dekt med vekstar
    Døme
    • vegeterte områder;
    • feltet er vegetert med skog

vegetativ

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør vegetere

Tyding og bruk

  1. som gjeld næringa og voksteren til planter og dyr
  2. som lever passivt;
    uverksam, stilleståande

Faste uttrykk

  • det vegetative nervesystemet
  • vegetativ øksling/formeiring
    øksling ved knoppskyting, rotskot og liknande;
    til skilnad frå kjønna øksling
    • vegetativ øksling er det vanlege for denne planta;
    • ved vegetativ formeiring er avkomet identisk med morplanta
  • vegetativ fase
    den delen av livssyklusen til ein organisme der formeiringa skjer ukjønna
  • vegetativ tilstand
    i medisin: vedvarande tilstand der ein person ikkje har medvitne opplevingar, sjølv om personen er vaken
  • vegetative funksjonar
    funksjonar som ikkje er underlagde medvitet og viljen direkte, til dømes i hjartet og innvolane

vegetasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør vegetere

Tyding og bruk

levande (ville og dyrka) planter (i eit visst område);
Døme
  • vegetasjonen er fattig høgt til fjells