Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vege 1

vega

verb

kløyvd infinitiv: vega

Opphav

av veg

Tyding og bruk

lage eller brøyte veg (i snø)
Døme
- vege veg
sleppe nokon fram;
gjere rom

vege 2

vega

verb

kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
Døme
- helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
- vege slaktet;
- vege seg;
- ho vog opp 5 kg poteter
ha ei viss vekt;
tyngd (1)
Døme
- pakka veg 2 kg;
- vege over 70 kg
i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
Døme
- hennar meining veg tungt;
- alle føremonene vog opp denne ulempa
i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
tenkje nøye gjennom noko
Døme
- vege fleire omsyn mot kvarandre;
- han vog for og imot tilbodet
korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
gje vekttal (2);
jamfør vekte (2)
liggje ustøtt
Døme
- stokken ligg og veg

Faste uttrykk

bli vegen og funnen for lett
bli vurdert og avvist
vege opp for
motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
kompensere (3) for
lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
vege orda sine
tenkje seg godt om før ein seier noko;
jamfør vege orda sine på gullvekt

vegværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Tyding og bruk

person frå Vega på Helgeland

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

setje seg imot;

nekte

Døme

han vegra å tale offentleg

Faste uttrykk

vegre seg
stille seg avvisande;
vere negativ;
kvi seg
han vegrar seg for å be om hjelp;
eg vil vegre meg for å stille til attval

vegn

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt vega, viga ‘drepe’

Tyding og bruk

fangstreiskap til fiske

Døme

halde både båt og vegn

vagn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vagnhvalr, vagna, vǫgn f av vega ‘drepe’

Tyding og bruk

spekkhoggar, staurkval