Nynorskordboka
vegn
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei vegn | vegna | vegner | vegnene |
Opphav
kanskje samanheng med norrønt vega, viga ‘drepe’Tyding og bruk
fangstreiskap særleg til fiske
Døme
- halde både båt og vegn