Avansert søk

67 treff

Nynorskordboka 67 oppslagsord

vase 3

vasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør norrønt vasast

Tyding og bruk

  1. filtre (saman)
    Døme
    • taua har vasa saman;
    • vase seg fast
  2. snakke tull;
    tøyse, vrøvle
    Døme
    • vase i hop ei historie
  3. gå planlaust omkring;
    somle
    Døme
    • gå berre og vase

Faste uttrykk

  • vase seg bort
    gå seg vill

vase 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; frå latin vas ‘kar’

Tyding og bruk

behaldar av varierande form og materiale til å ha blomstrar i eller til pynt
Døme
  • setje blomstrar i ein vase

vase 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samanfiltra masse av noko, til dømes trådar, hår, ull, kvister, tømmer eller liknande;
Døme
  • lage ein vase av fiskesnøret;
  • tømmeret la seg i vase

vasen

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein vasen person

rolpe

rolpa

verb

Opphav

truleg samanheng med rulle (2

Tyding og bruk

  1. røre (saman);
    balle i hop
  2. tøyse, tulle, rale

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd

tove 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt þófi

Tyding og bruk

utbuka

adjektiv

Tyding og bruk

som er bøygd ut i ein boge;
som bular ut
Døme
  • ein utbuka vase;
  • utbuka beitskier

jabbe 1

jabba

verb

Opphav

opphavleg lydord; påverka av ja (2

Tyding og bruk

Døme
  • han jabbar skrytande i veg

tamse

tamsa

verb

Opphav

kanskje av tafse (2

Tyding og bruk