Avansert søk

Nynorskordboka 8 oppslagsord

vardøger, vardyvle

substantiv inkjekjønn

Opphav

av varde (; samanheng med vord (

Tyding og bruk

i folketru: overnaturleg vesen som følgjer eller går føre eit menneske;

fylgje (, 2), vord (, 1)

vord 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫrðr; truleg samanheng med varde ( og vare (

Tyding og bruk

overnaturleg vesen som etter folketrua følgjer eit menneske;
fylgje (1, 2), vardøger, verjeånd;
jamfør gardvord
Døme
- kvar manns vord
andletsdrag, utsjånad;
måte å te seg på
Døme
- ho har god vord med seg

føregangar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

føreferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

førevarsel (2);
vardøger
flokk som fer føre
banebrytar(ar), føregangsfolk

foring 3, fòring 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt foringi, opphavleg ‘ein som går føre’

Tyding og bruk

attergangar (1), skrømt (1);

fylgje (, 2), vardøger (1)

foreign

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

førebod, førevarsel
vardøger
Døme
- høyre foreigna hans

etterferd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

fylgje 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fylgja; same opphav som følgje (

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: kvinneleg verneånd
i folketru: vesen som følgjer eit menneske;
vardøger