Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna

Tyding og bruk

  1. få, oppnå (vinst, premie)
    Døme
    • vinne (i) ei idrettstevling;
    • vinne førstepremie;
    • vinne det store loddet;
    • vinne eit slag, ein krig;
    • vinne ei sak;
    • vinne i tipping, i eit lotteri;
    • vinne over konkurrentane
  2. ha framgang;
    Døme
    • vinne tilslutning (for ei sak);
    • vinne fram med ideane sine
  3. skaffe seg, oppnå
    Døme
    • vinne ære og makt;
    • vinne vener;
    • vinne godhug;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid
  4. greie, vere god til
    Døme
    • arbeide alt ein vinn;
    • eg vinn ikkje (med, på) alt arbeidet
  5. drive, få fram
    Døme
    • vinne ut malm, olje
  6. refleksivt: kome seg, bli betre
    Døme
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom

Faste uttrykk

  • vinne innpå
    hale innpå

preteritum

substantiv inkjekjønn

Uttale

preteˊritum; pretærˊritum

Opphav

av latin praeterire ‘gå framom’

Tyding og bruk

  1. verbalform som uttrykkjer fortid i høve til tidspunktet for utsegna, til dømes i ‘det snødde i går’
  2. nytta i vilkårsbundne samanhengar, til dømes i ‘dersom eg vann i lotto’, ‘var det råd å få nokre slantar?’
  3. nytta i uttrykk for undring eller misnøye, til dømes ‘det var stor gut, det’, ‘det var synd at du ikkje kan kome’

Faste uttrykk

  • preteritum futurum perfektum
    verbalform med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med ‘ha’ eller ‘vere’ som hjelpeverb, til dømes ‘vi skulle ha reist’, ‘vi ville ha reist’
  • preteritum futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei handling som er framtidig i høve til eit gjeve punkt i fortida, med preteritum av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skulle gå’, ‘vi ville gå’, ‘vi kom til å reise’
  • preteritum perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i preteritum og hovudvebet i perfektum partisipp, til dømes ‘vi hadde reist’, ‘vi var reist’

gong 1

substantiv hankjønn

Opphav

av (1; same opphav som gang

Tyding og bruk

  1. einskilt tilfelle da noko hender
    Døme
    • det var ein gong ein konge;
    • ein gong i neste månad;
    • det hende mange gonger at …;
    • ein sjeldan gong;
    • enda ein gong;
    • ein gong til;
    • mang ein gong;
    • nokre gonger;
    • kvar einaste gong;
    • dei treftest einkvan gongen;
    • denne gongen var det ho som vann;
    • førre gongen tapte ho;
    • neste gong går det betre;
    • det er siste gongen eg gjer det;
    • eg var der for første gong
  2. brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd eller storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
    Døme
    • Noreg er åtte gonger større enn Danmark;
    • vi fiska tre gonger så mykje som dei;
    • tre gonger tre er ni
  3. Døme
    • ein gong med øl

Faste uttrykk

  • ein gong imellom
    av og til, stundom
    • dei reiste bort ein gong imellom
  • ender og gong
    somme tider;
    stundom
  • for éin gongs skyld
    berre denne eine gongen
  • gong og annan
    somme tider;
    stundom
  • gong på gong
    stadig vekk
  • med éin gong
    straks
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • på éin gong
    samstundes
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

old girls-klasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

klasse (1, 5) for idrettskvinner over vanleg konkurransealder;
jamfør old girls
Døme
  • ho vann old girls-klassa

odds

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, truleg lånt frå norrønt; same opphav som odde (2

Tyding og bruk

  1. så mange gonger som gevinsten er større enn innsatsen i totalisatorspel
    Døme
    • satse på ein hest med høge odds
  2. venta moglegheit til å lykkast med noko;
    Døme
    • ha alle odds mot seg i forsøket;
    • ho vann løpet mot alle odds

bli

verb

Opphav

same opphav som blive

Tyding og bruk

  1. halde fram med å vere;
    vere i ro;
    Døme
    • kan du ikkje bli?
    • bli heime;
    • bli ståande;
    • la det bli med tanken;
    • han vart att da dei andre hadde gått;
    • ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
  2. utvikle seg til;
    kome til å oppnå eller skje;
    gje som resultat;
    vise seg å vere;
    Døme
    • bli sjuk;
    • bli lege;
    • bli eit nytt menneske;
    • bli 100 år;
    • seks og åtte blir fjorten;
    • bli til jord;
    • skal det bli nokon gong, får det bli no;
    • eg vonar det blir plass til alle;
    • det vart jubel da dei vann
  3. vere nødvendig;
    Døme
    • det blir å byrje på nytt
  4. hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv;
    Døme
    • han blir dregen på kjelke;
    • det blir sagt at …

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • dei vart av med varene
  • bli av
    • brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
      • kor blei det av deg?
    • utvikle seg til
      • kva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noko av dei store planane?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    følgje med
    • bli med på leiken
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • noko er i ferd med å bli til
  • bli ute for
    kome ut for
  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • bli å
    • brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
      • ho blir å treffe i morgon;
      • han vart å finne på skulen
    • brukt for å uttrykkje framtid;
      kome til å (1)
      • ho blir å reise i morgon;
      • han vart å kome litt seinare
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad

parnass

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på fjellet Parnassos i Hellas

Tyding og bruk

verd for diktarar og diktekunst
Døme
  • han vann seg plass på parnasset med fem diktsamlingar

motpart

substantiv hankjønn

Opphav

av mot (3

Tyding og bruk

person eller gruppe som ein på ein eller annan måte er i strid med;
den andre parten;
Døme
  • halde med motparten;
  • motparten hennar vann rettssaka

motkraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: motverkande kraft;
  2. i overført tyding: (mektig) person eller miljø som motarbeider ei viss utvikling eller eit visst arbeid
    Døme
    • dei vann avrøystinga trass sterke motkrefter

omgang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umgangr; av omgå

Tyding og bruk

  1. avdeling, runde
    Døme
    • laget vann første omgangen;
    • presidenten vart vald i andre omgangen
  2. medfart, pryl
    Døme
    • gje nokon ein omgang juling
  3. handsaming, stell
    Døme
    • la støvlane få ein omgang skokrem
  4. Døme
    • leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
  5. rad av masker på eit strikketøy;
    Døme
    • strikke fem omgangar på rundpinne

Faste uttrykk

  • i første omgang
    til å byrje med
  • i siste omgang
    til sist