Avansert søk

77 treff

Nynorskordboka 77 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom;
jamfør ås (3
Døme
  • vaner og æser;
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner

van 2

substantiv hankjønn

Uttale

vænn

Opphav

engelsk kortord for caravan ‘husvogn, campingvogn’

Tyding og bruk

stor, lukka bil til vare- og passasjertransport

van 3

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp
  2. som har røynsle;
    Døme
    • ein van fiskar veit kvar ein bør setje garn

van 4

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

frå nederlandsk; same opphav som von (2

Tyding og bruk

brukt i nederlandske namn: frå
Døme
  • Hans van Helden

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: venja, venna

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer

vanakt

substantiv hokjønn

Opphav

av van- og akt (2

Tyding og bruk

liten eller manglande respekt;

vanry

substantiv inkjekjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

dårleg omdømme;
Døme
  • heile næringa er komen i vanry

vanlykke, vanlukke

substantiv hokjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

dårleg eller manglande lykke;
uheldig lagnad;
uhell

vankunnig

adjektiv

Opphav

norrønt vankunnigr; av van-

Tyding og bruk

som manglar kunnskap;
som ikkje har kjennskap til noko;

vankunne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vankunni; av van- og kunne (1

Tyding og bruk

mangel på kunnskap
Døme
  • gjere noko i vankunne