Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
76 treff

Nynorskordboka 76 oppslagsord

van 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vanr

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gudeskapnad som rådde for årsvekst og rikdom; jamfør ås (3
Døme
  • Frøy, Frøya og Njord var vaner
Artikkelside

van 2

adjektiv

Opphav

norrønt vanr; samanheng med ven (1

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere van med å stå tidleg opp
Artikkelside

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

nederlandsk; same opphav som von (4

Tyding og bruk

ved nederlandske namn: frå (1
Døme
  • Ludwig van Beethoven
Artikkelside

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer
Artikkelside

wienerklassisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

musikkhistorisk periode med ein stil utvikla i Wien rundt 1800, særleg forbunden med komponistane W.A. Mozart, J. Haydn og L. van Beethoven
Artikkelside

våpenvan

adjektiv

Tyding og bruk

van (3, 2) med å bruke våpen
Døme
  • ein våpenvan jaktleiar
Artikkelside

båtvan

adjektiv

Tyding og bruk

van (3 til å vere i båt;
flink til å bruke båt;
Artikkelside

fortruleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. merkt av gjensidig tillit;
    Døme
    • dei er fortrulege vener;
    • ha ein fortruleg samtale
    • brukt som substantiv:
      • mennene er hans fortrulege
  2. kjend med;
    inne i, van med
    Døme
    • gjere seg fortruleg med forholda;
    • eg blir aldri fortruleg med den nye maskinen
  3. som ikkje skal gjerast vidare kjent;
    Døme
    • fortrulege dokument
Artikkelside

dus 4

adjektiv

Opphav

av du; påverka av dus (1

Tyding og bruk

  1. som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
    til skilnad frå dis (3
  2. van med;
    fortruleg med
    Døme
    • ho strevar med å bli dus med datateknologien;
    • bli dus med vatnet;
    • ho føler seg dus med dronninga
Artikkelside

ås 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áss, fleirtal æsir

Tyding og bruk

i norrøn mytologi: gud som høyrer til den eine av to gudeætter;
til skilnad frå van (1
Artikkelside