Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

utstyre

utstyra

verb

Opphav

etter lågtysk ‘sende ut’

Tyding og bruk

  1. sørgje for utstyr til;
    skaffe det som trengst til;
    Døme
    • utstyre huset med innbu;
    • utstyre seg med moderne klede;
    • vere utstyrt med alle hjelpemiddel;
    • sjukehuset er godt utstyrt
  2. brukt som adjektiv: utrusta (2) med gode evner
    Døme
    • ho er godt utstyrt frå naturen
Artikkelside

walkietalkie

substantiv hankjønn

Uttale

våkitåˊki

Opphav

frå engelsk, av walk ‘gå’ og talk ‘snakke’

Tyding og bruk

liten, berbar radiotelefon med sendar og mottakar, brukt til trådlaus kommunikasjon over korte distansar
Døme
  • vaktene er utstyrte med walkietalkie;
  • få ei melding på walkietalkien
Artikkelside

silhuett

substantiv hankjønn

Uttale

siluetˊt

Opphav

frå fransk; etter namnet til ministeren Étienne de Silhouette, 1709–1767, som utstyrte slottet sitt med sjølvlaga silhuettar

Tyding og bruk

  1. bilete som berre gjev omrisset av det avbilda
  2. omriss av noko eller nokon (mot lys bakgrunn);
    Døme
    • sjå silhuetten av noko mot himmelen
Artikkelside

skremselsbilete, skremselsbilde, skremslebilete, skremslebilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete eller framstilling som skal skremme
Døme
  • sigarettpakker er utstyrte med skremselsbilete;
  • dei teiknar eit skremselsbilete av det opposisjonspartiet seier
Artikkelside