Avansert søk

38 treff

Nynorskordboka 38 oppslagsord

utfor 1

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

Døme
  • vinne utfor;
  • NM i utfor

utfor 2

preposisjon

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli med utfor veggen;
    • stå utfor døra
  2. ned av, ned frå
    Døme
    • dette utfor stupet;
    • køyre utfor (vegen)
  3. Døme
    • renne utfor bakken

scenestuping, senestuping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å kaste seg utfor scena på ein konsert og bli boren på hendene til tilhøyrarane;

scenestup, senestup

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kast utfor scena under ein (rocke)konsert, der ein blir boren på hendene til tilhøyrarane

stagediving

substantiv hokjønn

Uttale

steiˊdsjdaiving

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

det å kaste seg utfor scena under ein konsert og bli boren på hendene til tilhøyrarane;

tarpeisk

adjektiv

Opphav

etter latin mons Tarpeius, skrent ved Kapitol i det gamle Roma der ein pla styrte forrædarar og forbrytarar utfor

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippa
    utgangspunktet for fornedring
    • ho styrtar utfor Den tarpeiske klippa og mistar all makt;
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiske klippa

klippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. bratt fjell;
    Døme
    • steile klipper;
    • falle utfor ei bratt klippe
  2. i overført tyding: noko som er stødig og urokkeleg
    Døme
    • ei klippe i midtforsvaret;
    • vere ei klippe i stormen

Faste uttrykk

  • Den tarpeiske klippa
    utgangspunktet for fornedring
    • ho styrtar utfor Den tarpeiske klippa og mistar all makt;
    • det er ikkje langt frå Kapitol til Den tarpeiske klippa

vipp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av vippe (3

Tyding og bruk

vippande rørsle
Døme
  • gjere ein vipp med foten

Faste uttrykk

  • på vippen
    • i ferd med å vippe
      • bilen hadde rulla utfor vegen og låg på vippen
    • på eit punkt der eitt utfall er like sannsynleg som eit anna
      • få veljarar på vippen til å ta standpunkt
    • like ved ei endring
      • laget er på vippen til å rykkje opp i tredje divisjon
    • i politikk: med den avgjerande røysta;
      i vippeposisjon
      • etter valet vart Venstre sitjande på vippen

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lassein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned

tikse 2

tiksa

verb

Opphav

truleg av tikke (2

Tyding og bruk

  1. flyge, renne (gardimellom)
    Døme
    • bilen tiksa utfor vegen
  2. i uttrykk:
    Døme
    • tiks (deg ut)!ha deg ut!

Faste uttrykk

  • tikse ut
    jage (nokon) på dør