Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
43 treff
Nynorskordboka
43
oppslagsord
utfor
substantiv
ubøyeleg
Tyding og bruk
alpin
(2)
skidisiplin der ein skal køyre ned ei bratt løype raskast mogleg
;
utforrenn
Døme
bli nummer to i VM i utfor
;
vinne utfor
Artikkelside
utfor
2
II
preposisjon
Tyding og bruk
ut og nedover
;
ned av, ned frå
Døme
dette utfor stupet
;
renne utfor bakken
;
køyre utfor vegen
på utsida eller andre sida av noko
;
utanfor
(1)
Døme
bli med utfor veggen
;
stå utfor døra
;
fisken vaka rett utfor kaien
brukt som adverb: i retning nedover
;
ut og nedfor
;
nedetter
(1)
Døme
bilen tippa utfor
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
Tyding og bruk
føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft
;
renne
(
4
IV
, 3)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
køyre
(8)
Døme
støyte spydet i målskiva
;
han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft
;
skuve
,
puffe
(
1
I
, 1)
, dytte
Døme
støyte kule
;
dei støyter båten frå land
;
ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Døme
støyte hol på isen med ei jernstong
;
ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
;
bilane støytte saman
;
støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass
;
fornærme, krenkje
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
kjenne seg støytt over noko
brukt som adjektiv:
verke støytande
;
ein støytande spøk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
lage avstand til
;
ikkje ville vere saman med
støyte frå seg potensielle kjøparar
;
han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med
;
ikkje ta opp i seg
kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase eller strøyme nedover utan styring
Døme
flyet styrta i havet
;
elva styrta utfor stupet
;
tårnet styrta saman
få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover
;
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
;
styrte
noko i avgrunnen
drikke noko raskt
Døme
styrte ned eit glas vatn
;
han styrta ein øl
flytte seg i høg fart
;
fare
(
2
II
, 3)
,
storme
(3)
Døme
han styrtar på dør
i
overført tyding
: begynne å gjere noko utan planlegging
;
kaste seg ut/inn i
Døme
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
i
overført tyding
: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry
;
felle
(
3
III
, 3)
Døme
styrte
regjeringa
;
svindlaren styrta dei alle i ulykka
kollapse eller døy
;
stupe
(3)
Døme
kua styrta på båsen
;
han gjekk til han styrta
Faste uttrykk
styrte om
falle om
styrte om på gata
Artikkelside
trinn
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
bokmål
;
samanheng
med
tre
(
3
III)
Tyding og bruk
steg
(1)
,
skritt
(1)
Døme
høyre trinn utfor døra
tverrtre til å stå på
;
steg
(5)
som etterledd i ord som
trappetrinn
grad eller punkt i ein skala
;
steg
(6)
som etterledd i ord som
alderstrinn
lønstrinn
Artikkelside
trakk
,
tråkk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
traðk
,
traðkr
Tyding og bruk
det å
trakke
(1)
;
gang att og fram
;
trakking
Døme
eit stendig trakk utanfor døra
;
eit fælt trakk av turistar
opptrakka spor av dyr eller menneske
;
sti
(
2
II)
Døme
trakk etter haren
gardsplass, tun
;
tråkk
(
1
I)
Døme
trakket utfor døra
Artikkelside
våle
3
III
våla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
válað
(
i
) ‘naud, hjelpeløyse’
Tyding og bruk
somle, tulle
;
ikkje få gjort noko
vildre ikring
Døme
våle seg utfor fjellet
snakke utydeleg
;
snakke tøvete
eller
ufint
Artikkelside
toppe seg
Tyding og bruk
Sjå:
toppe
stikke opp
;
lage topp
Døme
skybankane toppar seg
;
snøen toppa seg utfor vindauget
nå eit høgdepunkt
;
kulminere
Døme
dramaet toppa seg i eit mord
;
handelen toppar seg i desember
;
kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside
toppe
toppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
ha den høgaste eller beste rangeringa
Døme
Viking toppar i første divisjon
;
oktober toppar når det gjeld trafikkulykker
;
våren toppar lista over årstider nordmenn likar best
overgå,
slå
(
2
II
, 3)
;
vere betre enn
Døme
denne bragda blir vanskeleg å toppe
lage ein topp på
;
leggje øvst
Døme
topp gjerne salaten med valnøtter
;
pizzaen var toppa med fleire typar ost
lage eller utvikle topp eller aks
Døme
treet toppar dårleg
;
knip av dei øvste skota slik at planta toppar seg betre
fjerne eller hogge toppen av
Døme
toppe eit tre
Faste uttrykk
toppe forma
arbeide for å få den beste fysiske
forma
;
få ein
formtopp
toppe laget
setje inn dei beste
toppe seg
stikke opp
;
lage topp
skybankane toppar seg
;
snøen toppa seg utfor vindauget
nå eit høgdepunkt
;
kulminere
dramaet toppa seg i eit mord
;
handelen toppar seg i desember
;
kaoset toppa seg da statsministeren gjorde eit kuppforsøk
Artikkelside
storslalåm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skirenning i ei løype med større høgdeskilnad og breiare portar enn vanleg slalåm
;
til skilnad frå
slalåm
(1)
,
utfor
og
super-G
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100