Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

unntak, unnatak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sjå bort frå eller ikkje la telje med;
    avgrensande vilkår
    Døme
    • alle kom, utan unntak;
    • dei streikande gjer unntak for sjukehusa;
    • det er nok med éin vaksinedose, med unntak for personar med nedsett immunforsvar
  2. noko som skil seg frå det vanlege;
    avvikande tilfelle
    Døme
    • unntaket som stadfestar regelen;
    • slik framferd er helst eit unntak;
    • det høyrer til unntaka at ho er heime to helger på rad

Faste uttrykk

  • med unntak av
    bortsett frå
    • med unntak av nokre skrammer, gjekk alt bra

finnast

verb

Opphav

norrønt finnast; av finne (5

Tyding og bruk

  1. vere til, eksistere
    Døme
    • det finst ikkje mat i huset;
    • alt som finst om emnet;
    • dei fleste brukte traktor, men det fanst unntak;
    • det hadde alltid funnest ei spenning mellom dei
  2. i nektingsuttrykk med adjektiv: vere
    Døme
    • eg finst ikkje redd
  3. bli funnen
    Døme
    • dei drukna og fanst aldri meir

uthola

adjektiv

Opphav

av hole ut

Tyding og bruk

  1. som er gjort innhol
    Døme
    • ei uthola trestamme
  2. svekt på grunn av unntak ogsmotthol
    Døme
    • ei uthola lov

slem 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk slam

Tyding og bruk

det å ta alle stikka (1 (eller alle med eitt unntak) i kortspel;
jamfør storeslem og vesleslem

snarefangst

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fangst av småvilt i snare
Døme
  • snarefangst er med få unntak forbode

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr

unnateke

preposisjon

Opphav

etterleddet av ta

Tyding og bruk

med unntak av;
så nær som;
utanom;
Døme
  • alle unnateke ein;
  • festen blir ute, unnateke om det blir regn

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opphavleg komparativ av ná-; jamfør nærmare (2 og nærmast

Tyding og bruk

  1. ikkje langt borte;
    tett attmed
    Døme
    • dei bur nær byen;
    • øya låg nær land;
    • enden er nær
  2. intimt, tett
    Døme
    • ho er nær knytt til faren;
    • dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla;
    • ho stod den avlidne nær
  3. Døme
    • ho tener nær ein million i året;
    • han hadde nær forsnakka seg

Faste uttrykk

  • fjern og nær
    overalt, fleire stader
    • det kom gjester frå fjern og nær;
    • dei sendte brev til fjern og nær
  • liggje nær
    vere naturleg (3) eller rimeleg;
    vere nærliggjande (2)
    • det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
  • nær på/ved
    nesten, bortimot;
    på nippen til
    • det hadde nær på gått gale;
    • tene nær på 90 kroner timen;
    • vere nær ved å falle
  • nær sagt
    nesten;
    så å seie
    • han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv;
    • dei kunne gjere nær sagt alt
  • på éin/eitt nær
    med eitt unntak
    • alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen;
    • på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • så nær som
    med unntak av;
    unnateke
    • dei var der alle så nær som den yngste sonen
  • ta seg nær av
    bli lei for;
    sørgje over
    • han tok seg veldig nær av kritikken
  • trø/kome/gå nokon for nær
    fornærme eller krenkje nokon
    • du bør ikkje trø han for nær;
    • talaren kom publikum for nær;
    • han gjekk leiaren for nær

bortsett

adverb

Faste uttrykk

  • bortsett frå
    med unntak av
    • dramaturgien fungerer bortsett frå mot slutten av stykket

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle (1

Tyding og bruk

  1. norm (1) som ein rettar seg etter;
    Døme
    • klassa har reglar for god åtferd;
    • ho følgjer alltid reglane;
    • det er ein uskriven regel at bursdagsbarnet har med kake på jobben
  2. tilhøve som stadig tek seg opp att
    Døme
    • han har gjort det til ein fast regel å ta trappa i staden for heisen

Faste uttrykk

  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
  • gyllen regel
    klok og god regel
    • det er ein gyllen regel aldri å gå frå eit brennande lys
  • i regelen
    som oftast;
    vanlegvis
  • ingen regel utan unntak
    det finst alltid enkelte tilfelle der regelen ikkje gjeld
  • som regel
    som oftast;
    til vanleg