Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
tyte
2
II
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóta
;
jamfør
tute
(
2
II)
og
tyte
(
3
III)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II
, 1)
,
kvine
(1)
Døme
vinden tyt om nova
gnåle
(1)
,
mase
(2)
Døme
kva tyt du etter?
tyte lenge om noko
stikke (fram)
;
tyte
(
3
III
, 1)
Døme
kleda taut ut gjennom skapdøra
tyte
(
3
III
, 2)
,
sive
(2)
,
piple
(1)
Døme
kvaa har tote fram
Artikkelside
tyte
3
III
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
stikke ut eller fram, særleg
på grunn av
for liten plass
Døme
papira tyter ut av lommene
piple eller sive ut
Døme
vatnet tytte fram gjennom alle sprekkane
Artikkelside
tyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tut
(
1
I)
Tyding og bruk
knute, knart, klump på overflate
;
kvise
(
1
I)
,
filipens
hard steinknute inni mjukare steinslag
tytebær
Artikkelside
tute
2
II
tuta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘blåse i horn’
,
opphavleg
lydord
,
samanheng
med
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
Døme
ulven, ugla, vinden tutar
;
ein får tute med dei ulvane ein er i lag med
–
ein får gjere som dei ein omgåst
;
båten, bilen, toget tutar
–
i ei fløyte el. eit horn som signal
blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
Døme
han tutar i luren, hornet
gråte (sterkt), skrike
Døme
eg er så lei meg at eg kunne tute
;
kva tutar du for?
Faste uttrykk
tuta øyra fulle
stadig høyre om noko
han fekk tuta øyra fulle med reklame
Artikkelside
tytebær
,
tyttebær
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tyte
(
1
I)
Tyding og bruk
plante av
lyngfamilien
med vintergrøne blad og raude, syrlege bær
;
Vaccinium vitis-idaea
bær av planta
tytebær
(1)
Døme
plukke
tytebær
Artikkelside
søgje
søgja
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gammalengelsk
swegan
‘ljome’
Tyding og bruk
om vind og sjø:
suse
(1)
,
tyte
(
2
II
, 1)
høyrast som ei mumling
eller
utydeleg snakk av mange
snakke (høgmælt og lenge)
Artikkelside
gurme
2
II
gurma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
grumse
,
grugge
(
2
II)
Døme
gurme (til) vatnet
klemme saman
eller
ut
Døme
gurme deigen
tyte (ut)
gløype
,
stappe
(
2
II)
Døme
gurme i seg mat
Artikkelside
tut
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tyte
(
1
I)
;
tyte
(
3
III)
og
tytebær
Tyding og bruk
røyr-
eller
renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
Døme
tuten på kanna, flaska, mugga
trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon
o a
trut, (spiss) munn
Døme
kysse nokon på tuten
;
gjere tut
–
lage trutmunn
Artikkelside
støkke
1
I
støkka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
støkkva
Tyding og bruk
fare opp i brå redsle
;
kveppe
(
1
I)
,
skvette
(
1
I
, 3)
Døme
eg stokk da eg såg det
;
det stokk i henne
bryte, tyte fram
Døme
sveitten stokk av han
breste
(
2
II)
,
sprekke
(
2
II)
;
dette ut
Døme
det stokk eit stykke or berget
Artikkelside
overrisling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å la vatn eller anna væske renne, risle eller tyte i ein tynn straum ut over noko
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100