Avansert søk

26 treff

Nynorskordboka 26 oppslagsord

typografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør typograf og -grafi (1

Tyding og bruk

  1. typografisk utsjånad;
    Døme
    • typografien i bladet er vorten betre

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over tekstadet som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut (frå eit hus, rom);
    det å forlate noko (og dermed gå inn i eller byrje på noko nytt)
    Døme
    • spele til utgangi kyrkje e l;
    • Herren vare din inngang og din utgangdvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna;
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • utgang bakpå buss e l
  3. Døme
    • innan utgangen av året;
    • verselinja har kvinneleg (s d), mannleg (s d) utgang;
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  4. i bridge: avslutta serie med spel
    Døme
    • ha utgangha poeng nok til å vinne ein omgang
  5. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; opphavleg kausativ til sitja

Tyding og bruk

  1. plassere noko eller nokon på ein stad
    Døme
    • setje barnet på fanget;
    • ho set maten på bordet;
    • dei sette skoa i gangen;
    • ho har sett kua på båsen;
    • han er sett i fengsel;
    • setje namnet sitt under noko
  2. få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje sinna i kok;
    • dei set fyr på bålet
  3. lage, danne
    Døme
    • setje flekk på duken;
    • ho set musikk til eit dikt;
    • han sette ein deig
  4. plante
    Døme
    • setje poteter
  5. tilføre, gje
    Døme
    • setje vaksine
  6. satse, våge
    Døme
    • setje 1000 kr på ein hest
  7. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  8. få i gang, ta til med, byrje
    Døme
    • setje folk i arbeid;
    • setje nokon på sporet;
    • han set i gang;
    • ho sette på sprang
  9. krysse, frakte (med båt)
    Døme
    • setje over elva;
    • setje nokon i land;
    • setje nokon over sundet
  10. føre, leie
    Døme
    • setje nokon inn i noko
  11. hisse, pusse
    Døme
    • setje hunden på nokon
  12. verdsetje, vurdere
    Døme
    • setje nokon høgt
  13. avtale, fastsetje
    Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  14. gje i oppdrag
    Døme
    • setje nokon til ein jobb;
    • setje bort eit arbeid
  15. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet er sett

Faste uttrykk

  • bli sett ut
    bli sjokkert og handlingslamma
    • ho blir heilt sett ut av spørsmålet
  • set at
    tenk om, enn om
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå;
    etterlate
    • ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
  • setje av
    leggje til side;
    spare
    • setje av pengar
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • setje etter nokon
    fare, renne etter nokon
  • setje fast
    • feste
      • setje noko fast
    • arrestere
    • målbinde
      • han var ikkje god å setje fast i ordskifte
  • setje fram
    • bere fram
      • setje fram mat
    • hevde
      • setje fram ein påstand
  • setje i
    ytre seg med kraft
    • setje i eit skrik;
    • setje i å gråte
  • setje i brann
    • setje fyr på;
      tenne på
      • ho fekk bilen sin sett i brann;
      • dei truga med å setje byen i brann
    • kalle fram sterke kjensler
      • ein songar som sette mange hjarte i brann
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje i scene
    • planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
    • setje i gang
      • ein praksis sett i scene av regjeringa
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • setje inn
    • plassere under tak
      • setje inn sykkelen
    • fengsle
      • han vart sett inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • han skal setje inn videokamera i butikken;
      • nye vindauge vart sette inn
    • plassere på konto
      • setje inn pengar i banken
    • la kome på trykk
      • setje inn ein annonse i avisa
    • gni og få til å blande seg
      • setje inn lêret med feitt
    • ta til med stor kraft eller intensitet
      • uvêret set inn;
      • stormen sette inn for fullt
    • bidra med;
      gjere ein ekstra innsats
      • setje inn alle krefter;
      • ikkje ha maktmiddel å setje inn;
      • setje alt inn på noko
    • lage mål
      • setje inn ei skåring
  • setje inn støyten
    satse fullt og heilt
    • han sette inn støyten i andre omgang
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    omkome, døy (i ulykke eller liknande)
  • setje ned
    • minske
      • setje ned prisane
    • utnemne
      • setje ned ein komité
  • setje om
    omsetje (3) (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    • stille opp
      • setje opp eit gjerde;
      • setje opp ein plakat
    • skrive
      • setje opp eit dokument;
      • han sette opp eit reknestykke
    • høgje, auke
      • setje opp prisane
    • feste opp
      • setje opp håret
    • vise
      • setje opp eit surt andlet
    • setje i scene (1)
      • setje opp eit teaterstykke
  • setje over
    • plassere på omn for å koke noko
      • setje over potetene
    • endre sambandslinje
      • setje over til studio
  • setje over styr
    bruke ukontrollert mykje;
    sløse, øydsle bort
  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • setje på
    • få til å virke
      • sette på bremsene
    • velje ut (husdyr) til al
      • setje på større bøling
  • setje på ende
    lage oppstyr;
    rote
    • setje huset på ende
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
  • setje på porten
    kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
    • arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
  • setje på sporet
    vise veg, hjelpe til rette
  • setje saman
    få til å henge saman
    • setje saman eit program
  • setje seg
    • plassere kroppen i sitjande stilling
      • setje seg til bords;
      • ho setter seg ned;
      • han sette seg inn i bilen;
      • dei har sett seg rundt bordet
    • få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
      • setje seg i gjeld;
      • setje seg høge mål
    • begynne, kome i gang
      • toget sette seg i rørsle
    • danne seg
      • det sette seg verk i såret
    • bli fast
      • fyllinga må få tid til å setje seg
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    bestemme seg for
    • kome i mål med det ein har sett seg føre
  • setje seg inn i
    orientere seg om
    • han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • setje seg på bakbeina
    gå imot, nekte, protestere
    • partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
  • setje skrekk i
    skremme
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje ut
    • vente med;
      utsetje (1)
      • setje ut saka
    • spreie
      • setje ut rykte
    • plassere ut i naturen for å auke bestanden
      • setje ut yngel
    • plassere fangstreiskap
      • setje ut snarer
    • overlate oppdrag til andre
      • setje ut prosjektet
  • setje ut av spel
    tvinge ein motstandar til å gje opp
  • setje ut i livet
    realisere ein plan;
    setje i verk

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. fastsett pris;
    takst, tariff
    Døme
    • nye satsar for eigedomsskatt
  2. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  3. fråspark som innleiing til eit hopp
    Døme
    • treffe i satsen
  4. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats
  5. i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoff (frukt, sukker og anna) og gjær
    Døme
    • 50 liter med sats
  6. eksplosiv blanding;
    jamfør tennsats
    Døme
    • satsen på ei fyrstikk
  7. om eldre forhold i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ein tekst som skal prentast

Faste uttrykk

  • ta sats
    • begynne eit sprang eller hopp;
      satse (2)
    • ta mot til seg
      • dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden

feit

adjektiv

Opphav

norrønt feitr

Tyding og bruk

  1. som inneheld mykje feittstoff
    Døme
    • feit mat;
    • feit olje
  2. Døme
    • han er tjukk og feit;
    • ein feit gris;
    • løna er ingenting å bli feit av;
    • ei feit lommebok
  3. Døme
    • feite lovnader;
    • feite floskler
  4. Døme
    • feit jord
  5. Døme
    • få ein feit kontrakt

Faste uttrykk

  • feit ved
    ved rik på kvae eller tjære
  • feite typar
    i typografi: tjukke, fylte bokstavar
  • ikkje ha det for feitt
    ha trong økonomi
  • store ord og feitt flesk
    tomme talemåtar

brekke 2

brekka

verb

Opphav

samangliding av lågtysk breken og bräken

Tyding og bruk

  1. få til å knekke med å bøye, trykkje eller liknande;
    Døme
    • brekke av ei lita grein;
    • ho brekte nakken på fisken
  2. Døme
    • skistaven brekte;
    • leppestiften var brekt
  3. arbeide ut layouten i ei trykksak
    Døme
    • dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
  4. endre ein farge med å blande han med ein annan farge
    Døme
    • brekke fargen mot gult

Faste uttrykk

  • brekke om
    i typografi: ordne ein sats (7) i spalter og sider
  • brekke seg
    kaste opp;
    spy (2, 1)
    • ho brekte seg av lukta

trykktype

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i typografi: trykt type (1, 6)

typografisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld typografi

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar