Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Nynorskordboka
26
oppslagsord
typografi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
typograf
og
-grafi
(
1
I)
Tyding og bruk
det å
setje
(7)
og
trykkje
(5)
;
boktrykkjarkunst
typografisk utsjånad
;
trykk
(
3
III
, 6)
Døme
typografien i bladet er vorten betre
Artikkelside
tekst
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
textr
m
eller
texti
m
;
frå
latin
‘vev’
Tyding og bruk
(skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
Døme
filmtekst
;
lovtekst
;
teksta er uleseleg
;
teksta til eit bilete
del, utsnitt av
tekst
(
1
I
, 1)
Døme
kommentere ei tekst til eksamen
;
gå vidare i teksta
;
halde seg til, gå ut over teksta
–
det som gjeld emnet
utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
Døme
teksta i dag er frå Salmane
;
leggje ut teksta
skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
Døme
grunntekst
;
originaltekst
;
ei gresk tekst med omsetjing
skriftleg framstilling som utgjer det originale
eller
eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar
og liknande
)
Døme
ei bok med lite tekst og mykje bilete
redaksjonelt stoff i avis
;
jamfør
tekstreklame
ord til ein melodi
Døme
operettetekst
;
visetekst
;
popmelodi med norsk tekst
i typografi: stor skriftgrad
;
20-punkts kegel
Faste uttrykk
lese nokon teksten
irettesetje nokon
læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
Artikkelside
utgang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gå ut (frå eit hus, rom)
;
det å forlate noko (og dermed gå inn i
eller
byrje på noko nytt)
Døme
spele til utgang
–
i kyrkje e l
;
Herren vare din inngang og din utgang
–
dvs til og frå jordelivet, brukt i dåpsbøna
;
hopparen hadde fin utgang frå hoppet
;
farten på prosjektilet like etter utgangen
stad der ein går ut
Døme
storme mot utgangen
;
sperre utgangen
;
utgang bak
–
på buss e l
slutt
(
1
I)
;
ende
(
1
I)
;
utfall
,
resultat
Døme
innan utgangen av året
;
verselinja har kvinneleg
(s d)
, mannleg
(s d)
utgang
;
saka fekk ein lykkeleg utgang
;
utgangen vart at …
i bridge: avslutta serie med spel
Døme
ha utgang
–
ha poeng nok til å vinne ein omgang
i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt
Artikkelside
setje
,
sette
setja, setta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
setja
;
opphavleg kausativ til
sitja
Tyding og bruk
plassere noko eller nokon på ein stad
Døme
setje barnet på fanget
;
ho set maten på bordet
;
dei sette skoa i gangen
;
ho har sett kua på båsen
;
han er sett i fengsel
;
setje
namnet sitt under noko
få eller ha i ei viss stilling eller ein viss tilstand
Døme
setje
døra på gløtt
;
setje
sinna i kok
;
dei set fyr på bålet
lage, danne
Døme
setje
flekk på duken
;
ho set musikk til eit dikt
;
han sette ein deig
plante
Døme
setje poteter
tilføre, gje
Døme
setje vaksine
satse, våge
Døme
setje
1000 kr på ein hest
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
manuskriptet kan setjast
;
sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje
Døme
setje
folk i arbeid
;
setje nokon på sporet
;
han set i gang
;
ho sette på sprang
krysse, frakte (med båt)
Døme
setje
over elva
;
setje nokon i land
;
setje nokon over sundet
føre, leie
Døme
setje nokon inn i noko
hisse, pusse
Døme
setje
hunden på nokon
verdsetje, vurdere
Døme
setje nokon høgt
avtale, fastsetje
Døme
setje
ein frist
;
setje
streng straff for noko
;
setje
noko ut av kraft
gje i oppdrag
Døme
setje nokon til ein jobb
;
setje
bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
møtet er sett
Faste uttrykk
bli sett ut
bli sjokkert og handlingslamma
ho blir heilt sett ut av spørsmålet
set at
tenk om, enn om
set at det gjekk gale
;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå
;
etterlate
ho sette att bilen og gjekk om bord i båten
setje av
leggje til side
;
spare
setje av pengar
setje barn på
gjere gravid
setje barn til verda
få barn
;
fø
setje etter nokon
fare, renne etter nokon
setje fast
feste
setje noko fast
arrestere
målbinde
han var ikkje god å setje fast i ordskifte
setje fram
bere fram
setje fram mat
hevde
setje fram ein påstand
setje i
ytre seg med kraft
setje i eit skrik
;
setje i å gråte
setje i brann
setje fyr på
;
tenne på
ho fekk bilen sin sett i brann
;
dei truga med å setje byen i brann
kalle fram sterke kjensler
ein songar som sette mange hjarte i brann
setje i hop
få til å henge saman
;
montere
setje
i hop eit byggjesett
setje i scene
planleggje og leie arbeidet med ei teaterframsyning
setje i gang
ein praksis sett i scene av regjeringa
setje i verk
få i gang
;
realisere
setje i verk eit tiltak
setje inn
plassere under tak
setje
inn sykkelen
fengsle
han vart sett inn for fyll og bråk
plassere, montere
han skal setje inn videokamera i butikken
;
nye vindauge vart sette inn
plassere på konto
setje inn pengar i banken
la kome på trykk
setje inn ein annonse i avisa
gni og få til å blande seg
setje inn lêret med feitt
ta til med stor kraft eller intensitet
uvêret set inn
;
stormen sette inn for fullt
bidra med
;
gjere ein ekstra innsats
setje inn alle krefter
;
ikkje ha maktmiddel å setje inn
;
setje alt inn på noko
lage mål
setje inn ei skåring
setje inn støyten
satse fullt og heilt
han sette inn støyten i andre omgang
setje livet inn
risikere å døy
dei sette livet inn for fridomen
setje livet til
omkome, døy (i ulykke eller liknande)
setje ned
minske
setje ned prisane
utnemne
setje ned ein komité
setje om
omsetje
(3)
(frå eitt språk til eit anna)
setje opp
stille opp
setje opp eit gjerde
;
setje opp ein plakat
skrive
setje opp eit dokument
;
han sette opp eit reknestykke
høgje, auke
setje opp prisane
feste opp
setje opp håret
vise
setje opp eit surt andlet
setje i scene
(1)
setje opp eit teaterstykke
setje over
plassere på omn for å koke noko
setje over potetene
endre sambandslinje
setje over til studio
setje over styr
bruke ukontrollert mykje
;
sløse, øydsle bort
setje pris på
verdsetje, like
;
setje høgt
setje på
få til å virke
sette på bremsene
velje ut (husdyr) til al
setje
på større bøling
setje på ende
lage oppstyr
;
rote
setje huset på ende
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
setje på porten
kaste ut, gje avskil (frå arbeidplass)
arbeidarane på smelteverket vart sette på porten
setje på sporet
vise veg, hjelpe til rette
setje saman
få til å henge saman
setje saman eit program
setje seg
plassere kroppen i sitjande stilling
setje seg til bords
;
ho setter seg ned
;
han sette seg inn i bilen
;
dei har sett seg rundt bordet
få seg sjølv i ein viss tilstand eller situasjon
setje seg i gjeld
;
setje seg høge mål
begynne, kome i gang
toget sette seg i rørsle
danne seg
det sette seg verk i såret
bli fast
fyllinga må få tid til å setje seg
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
setje seg inn i
orientere seg om
han sette seg inn i arbeidsoppgåvene
setje seg opp mot
gjere motstand mot
dei set seg opp mot tradisjonen
setje seg på bakbeina
gå imot, nekte, protestere
partiet sette seg på bakbeina i saka om barnehagar
setje skrekk i
skremme
setje til
ha i
setje
til meir væske i løysninga
setje ut
vente med
;
utsetje
(1)
setje ut saka
spreie
setje ut rykte
plassere ut i naturen for å auke bestanden
setje ut yngel
plassere fangstreiskap
setje ut snarer
overlate oppdrag til andre
setje ut prosjektet
setje ut av spel
tvinge ein motstandar til å gje opp
setje ut i livet
realisere ein plan
;
setje i verk
Artikkelside
sats
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
setzen
‘setje’
Tyding og bruk
fastsett pris
;
takst, tariff
Døme
nye satsar for eigedomsskatt
avdeling av eit musikkverk
Døme
symfonien hadde fire satsar
fråspark som innleiing til eit hopp
Døme
treffe i satsen
setning som uttrykkjer ei allmenn sanning
eller
ein allmenn påstand
Døme
ein matematisk sats
i vin- og brennevinsproduksjon: blanding av råstoff (frukt, sukker og anna) og gjær
Døme
50 liter med sats
eksplosiv blanding
;
jamfør
tennsats
Døme
satsen på ei fyrstikk
om eldre forhold i typografi: linjer
eller
sider stilte saman av typar til ein tekst som skal prentast
Faste uttrykk
ta sats
begynne eit sprang eller hopp
;
satse
(2)
ta mot til seg
dei tek sats og kastar seg inn i kappestriden
Artikkelside
feit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
feitr
Tyding og bruk
som inneheld mykje
feittstoff
Døme
feit mat
;
feit olje
tjukk
,
rund
;
velnært
Døme
han er tjukk og feit
;
ein feit gris
;
løna er ingenting å bli feit av
;
ei feit lommebok
sjølvtilfreds
Døme
feite lovnader
;
feite floskler
grøderik
,
frodig
Døme
feit jord
utbyterik
,
lønsam
Døme
få ein feit kontrakt
Faste uttrykk
feit ved
ved rik på kvae eller tjære
feite typar
i typografi: tjukke, fylte bokstavar
ikkje ha det for feitt
ha trong økonomi
store ord og feitt flesk
tomme talemåtar
Artikkelside
brekke
2
II
brekka
verb
Vis bøying
Opphav
samangliding av
lågtysk
breken
og
bräken
Tyding og bruk
få til å knekke med å bøye, trykkje
eller liknande
;
bryte
(1)
Døme
brekke av ei lita grein
;
ho brekte nakken på fisken
knekke
(
1
I
, 1)
,
breste
(
2
II
, 1)
Døme
skistaven brekte
;
leppestiften var brekt
arbeide ut layouten i ei trykksak
Døme
dei hadde laga det redaksjonelle stoffet og brekt avissidene sjølve
endre ein farge med å blande han med ein annan farge
Døme
brekke fargen mot gult
Faste uttrykk
brekke om
i typografi: ordne ein
sats
(7)
i spalter og sider
brekke seg
kaste opp
;
spy
(
2
II
, 1)
ho brekte seg av lukta
Artikkelside
trykktype
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i typografi: trykt
type
(
1
I
, 6)
Artikkelside
typografisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
typografi
Artikkelside
type
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
typos
‘slag, preg (på mynt)’, av
typtein
‘slå’
Tyding og bruk
kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar
;
(typisk) representant for ein slik kategori
;
slag
(
2
II)
, art, variant
Døme
ein ny type syklar
;
alle typar av ost
;
ski av gammal type
;
den typen folk liker eg ikkje
som etterledd i ord som
blodtype
kulturtype
leiartype
setningstype
person som er ein typisk representant for ei gruppe
Døme
han er typen på ein vellykka forretningsmann
;
ho er ikkje min type
særmerkt og forenkla
person
(2)
i litteratur, film
eller liknande
Døme
eventyra har gjerne typar
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
(med påfallande trekk)
Døme
han er ein underleg type
;
han er litt av ein type
;
nokre skumle typar
mannleg kjærast
Døme
få seg type
;
kva heiter typen hennar?
i typografi: støypt
eller
utskoren bokstav
eller
anna teikn til å prente av på papir
eller liknande
;
trykt skriftteikn
Døme
skifte typar i skrivemaskinen
;
skrift i feite typar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100